Verse 1
Så Jacob fortsatte på sin reise og kom til landet til østfolkene.
Verse 2
Og han så, og se, det var en brønn i marken, og der lå det tre flokker med sauer ved den; for de vannet sauene fra den brønnen, og en stor stein var lagt på brønnens åpning.
Verse 3
Og dit var alle flokkene samlet; de rullet steinen vekk fra brønnens åpning, vannet sauene, og la steinen tilbake på brønnens åpning.
Verse 4
Og Jacob sa til dem: Mine brødre, hvor er dere fra? Og de sa: Vi kommer fra Haran.
Verse 5
Og han sa til dem: Kjenner dere Laban, Nahors sønn? Og de sa: Vi kjenner ham.
Verse 6
Og han sa til dem: Har han det bra? De svarte: Ja, han har det bra; og se, hans datter Rachel kommer med sauene.
Verse 7
Og han sa: Se, det er ennå høylys dag; det er ikke tid for å samle dyrene. Vann sauene, og gå og gi dem føde.
Verse 8
Og de sa: Vi kan ikke, før alle flokkene er samlet, og før vi ruller steinen vekk fra brønnens åpning; så kan vi vanne sauene.
Verse 9
Og mens han fortsatt talte med dem, kom Rachel med farens sauer; for hun passet dem.
Verse 10
Og det skjedde, da Jacob så Rachel, Laban sin mors bror, og sauene hans, at Jacob gikk nærmere, rullet steinen fra brønnens åpning, og vannet flokken.
Verse 11
Og Jacob kysset Rachel, og løftet sin stemme og gråt.
Verse 12
Og Jacob fortalte Rachel at han var hennes fars bror, og at han var Rebekkas sønn; og hun løp og fortalte sin far.
Verse 13
Og da Laban hørte nyheten om sin søsters sønn Jacob, løp han for å møte ham, klemte ham, kysset ham, og førte ham til sitt hus. Og han fortalte Laban alt dette.
Verse 14
Og Laban sa til ham: Sannelig, du er mitt kjøtt og blod. Og han ble hos ham i en måned.
Verse 15
Og Laban sa til Jacob: Siden du er min bror, skal du da tjene meg uten lønn? Si meg, hva skal lønnen din være?
Verse 16
Og Laban hadde to døtre: navnet på den eldste var Leah, og navnet på den yngste var Rachel.
Verse 17
Leah hadde svakøyde; men Rachel var vakker og tiltrekkende.
Verse 18
Og Jacob elsket Rachel; og han sa: Jeg vil tjene deg i syv år for Rachel, din yngre datter.
Verse 19
Og Laban sa: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann; bli hos meg.
Verse 20
Og Jacob tjente syv år for Rachel; og de var for ham som bare noen få dager, på grunn av kjærligheten han hadde til henne.
Verse 21
Og Jacob sa til Laban: Gi meg min kone, for min tid er kommet, så jeg kan gå inn til henne.
Verse 22
Og Laban samlet alle mennene på stedet, og holdt et festmåltid.
Verse 23
Og det skjedde om kvelden at han tok Leah, sin datter, og førte henne til ham; og han gikk inn til henne.
Verse 24
Og Laban ga sin datter Leah Zilpah, sin tjenestepike, som hennes medhjelper.
Verse 25
Og det skjedde om morgenen, og se, det var Leah; og han sa til Laban: Hva er dette du har gjort mot meg? Tjente jeg ikke hos deg for Rachel? Hvorfor har du lurt meg?
Verse 26
Og Laban sa: Det blir ikke slik gjort i vårt land, å gi den yngre før den førstefødte.
Verse 27
Fullfør uken hennes, så vil vi gi deg Rachel også for den tjenesten du skal utføre hos meg i syv år til.
Verse 28
Og Jacob gjorde slik, og fullførte uken hennes; og han ga ham Rachel, sin datter, til kone også.
Verse 29
Og Laban gav til Rachel, sin datter, Bilhah, sin tjenestepike, til hennes medhjelper.
Verse 30
Og han gikk også inn til Rachel, og han elsket Rachel mer enn Leah, og tjente ham syv år til.
Verse 31
Og da Herren så at Leah var elsket mindre, åpnet han hennes livmor, men Rachel var ufruktbar.
Verse 32
Og Leah ble gravid og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben, for hun sa: Sannelig, Herren har sett min nød; nå vil min mann elske meg.
Verse 33
Og hun ble gravid igjen og fødte en sønn; og hun sa: Fordi Herren har hørt at jeg var elsket mindre, har han derfor gitt meg denne sønnen også; hun kalte ham Simeon.
Verse 34
Og hun ble gravid igjen og fødte en sønn; og hun sa: Nå vil min mann bli knyttet til meg fordi jeg har født ham tre sønner; derfor ble han kalt Levi.
Verse 35
Og hun ble gravid igjen og fødte en sønn; og hun sa: Nå vil jeg takke Herren; hun kalte ham Juda, og hun sluttet å føde.