Verse 1
Nå var slangen mer listig enn alle dyrene på marken som Gud hadde laget. Og han sa til kvinnen: Ja, har Gud sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?
Verse 2
Og kvinnen sa til slangen: Vi kan spise frukten av trærne i hagen.
Verse 3
Men frukten av treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke spise av det eller ta på det, for da vil dere dø.
Verse 4
Og slangen sa til kvinnen: Dere skal ikke dø!
Verse 5
For Gud vet at den dagen dere spiser av det, vil øynene deres åpne seg, og dere vil bli som guder, og kjenne forskjell på godt og ondt.
Verse 6
Og da kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var vakkert for øynene, og et tre som hun ønsket å få visdom fra, tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin som var med henne, og han spiste.
Verse 7
Da ble begge deres øyne åpnet, og de forsto at de var nakne. Så sydde de sammen fikentreblader og laget seg belter.
Verse 8
Og de hørte Gud gå i hagen på kvelden. Og Adam og hans kone skjulte seg blant trærne i hagen for å unngå Guds nærvær.
Verse 9
Men HERREN Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
Verse 10
Og han sa: Jeg hørte din stemme i hagen, og jeg ble redd, så jeg skjulte meg, fordi jeg var naken.
Verse 11
Og Han sa: Hvem har sagt deg at du var naken? Har du spist av treet som jeg befalte deg ikke å spise av?
Verse 12
Mannen sa: Kvinnen du ga meg, hun ga meg frukt av treet, og jeg spiste.
Verse 13
Og Gud sa til kvinnen: Hva har du gjort? Kvinnen sa: Slangen lurte meg, og jeg spiste.
Verse 14
Derfor sa Gud til slangen: Fordi du har gjort dette, er du forbannet over alle husdyr og alle ville dyr. På magen skal du krype, og støv skal du spise hele ditt liv.
Verse 15
Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, og mellom ditt avkom og hennes avkom. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.
Verse 16
Til kvinnen sa han: Jeg vil sterkt øke smerten ved fødsel; i smerte skal du føde barn. Din lengsel skal være til din mann, og han skal herske over deg.
Verse 17
Til Adam sa han: Fordi du lyttet til din kone og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, er jorden forbannet. I sorg skal du arbeide med den alle dine livs dager.
Verse 18
Torner og tistler skal den bringe fram for deg, og du skal spise urtene i marken.
Verse 19
Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød til du vender tilbake til jorden, for du er tatt av støv. For støv er du, og til støv skal du bli.
Verse 20
Adam kalte sin kones navn Eva, fordi hun var mor til alle levende.
Verse 21
HERREN Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone og kledde dem.
Verse 22
Gud sa: Se, mennesket har blitt som oss, og kan kjenne forskjell på godt og ondt. Nå må han ikke strekke ut hånden og ta av livets tre og spise av det, og leve evig.
Verse 23
Derfor sendte HERREN Gud ham bort fra Edens hage for å bearbeide jorden han var tatt fra.
Verse 24
Så drev han mannen ut, og han plasserte keruber øst for Edens hage med et flammesverd som svingte for å beskytte veien til livets tre.