Da Rachel så at hun ikke fikk barn med Jakob, ble hun misunnelig på søsteren sin, og sa til Jakob: «Gi meg barn, eller så dør jeg!»

Jakobs sinne blusset opp mot Rachel, og han sa: «Er jeg i Guds sted, som har holdt livets frukt tilbake fra deg?»

Og hun sa: «Se, min tjenerinne Bilha, gå inn til henne, så hun kan føde i mitt sted, så jeg også kan få barn gjennom henne.»

Så ga hun Jakob Bilha, sin tjenerinne, til kone, og Jakob gikk inn til henne.

Bilha ble gravid og fødte Jakob en sønn.

Og Rachel sa: «Gud har dømt meg, og han har også hørt min stemme og gitt meg en sønn.» Derfor kalte hun hans navn Dan.

Bilha, Rachels tjenerinne, ble gravid igjen og fødte Jakob enda en sønn.

Og Rachel sa: «Med sterke stridigheter har jeg stridd med min søster, og jeg har vunnet; derfor kalte hun hans navn Naftali.»

Da Lea så at hun hadde sluttet å føde, tok hun sin tjeneste Zilpa og ga henne til Jakob til kone.

Zilpa, Leas tjenerinne, fødte Jakob en sønn til.

Og Lea sa: «En tropp kommer;» derfor kalte hun hans navn Gad.

Og Zilpa, Leas tjenerinne, fødte Jakob enda en sønn.

Og Lea sa: «Jeg er lykkelig, for døtrene vil kalle meg velsignet;» derfor kalte hun hans navn Asher.

Og Ruben gikk ut i hvetehøsten og fant mandrakeblomster på marken og brakte dem til sin mor Lea. Da sa Rachel til Lea: «Gi meg, vær så snill, av din søns mandraker.»

Hun sa til henne: «Er det en liten sak at du har tatt mannen min? Vil du også ta min sønns mandraker?» Og Rachel sa: «Derfor skal han ligge med deg i natt for din sønns mandraker.»

Og Jakob kom ut av marken om kvelden, og Lea gikk ut for å møte ham og sa: «Du må komme inn til meg; for jeg har kjøpt deg med min sønns mandraker.» Så lå han med henne den natten.

Og Gud hørte Lea, og hun ble gravid og fødte Jakob den femte sønnen.

Og Lea sa: «Gud har gitt meg en belønning; fordi jeg har gitt min tjenerinne til min mann.» Derfor kalte hun hans navn Isaskar.

Og Lea ble gravid igjen og fødte Jakob den sjette sønnen.

Og Lea sa: «Gud har gitt meg en god gave; nå vil mannen min bo hos meg, fordi jeg har født ham seks sønner.» Derfor kalte hun hans navn Zebulun.

Senere fødte hun en datter og kalte henne Dina.

Og Gud husket Rachel, og Gud hørte henne og åpnet hennes livmor.

Hun ble gravid og fødte en sønn, og sa: «Gud har tatt bort min vanære.»

Hun kalte hans navn Josef og sa: «Herren skal legge til meg en annen sønn.»

Da Rachel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «Send meg bort, så jeg kan dra til min egen plass og til mitt land.»

«Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, og la meg dra, for du vet hvilke tjenester jeg har gjort for deg.»

Og Laban sa til ham: «Vær så snill, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli her; for jeg har lært av erfaring at Herren har velsignet meg på grunn av deg.»

Og han sa: «Sett meg din lønn, så vil jeg gi deg det.»

Og han sa til ham: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan din fe var hos meg.»

For det var lite du hadde før jeg kom, og det har nå økt til en mengde; og Herren har velsignet deg siden jeg kom; og nå, når skal jeg sørge for mitt eget hus også?»

Og han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Og Jakob sa: «Du skal ikke gi meg noe; hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg på nytt gjete og ta vare på flokken din.»

Jeg vil gå gjennom hele flokken din i dag, fjerne derfra alle de spraglete og flekkete dyrene, og alle de brune dyrene blant fårene, og de flekkete og spraglete blant geitene; og av dem skal jeg ha min leie.

Så skal min rettferdighet svare for meg i fremtiden, når det gjelder min lønn foran ditt ansikt; enhver som ikke er spraglet og flekket blant geitene, og brun blant fårene, skal betraktes som stjålet av meg.

Og Laban sa: «Se, jeg vil at det skal bli etter ditt ord.»

Og han fjernet på den dagen bukkene som var strípt og flekkete, og alle søyene som var spraglete og flekkete, og hver enkelt som hadde noe hvitt i seg, og alle de brune blant fårene, og ga dem i hendene på sine sønner.

Og han satte en tre dagers reise mellom seg selv og Jakob; og Jakob gjette resten av Labans flokker.

Og Jakob tok seg stenger av grønn poppel, av hassel- og kastanjetrær; han skrelte hvite striper i dem, og lot det hvite vise seg i stengene.

Og han satte stengene som han hadde skrellet, foran flokkene i vannkaret når flokkene kom for å drikke, så de skulle bli gravide når de kom for å drikke.

Og flokkene ble gravide foran stengene og fødte bukkene som var stripe og flekkete.

Og Jakob skilte lammene, og satte ansiktene til flokkene mot de stripe og alle de brune blant Labans flokker; og han satte sine egne flokker for seg selv, og satte dem ikke sammen med Labans fe.

Og det skjedde, når som helst de sterkere dyrene ble gravide, satte Jakob stengene foran dyrenes øyne i drikkanordningen, så de kunne bli gravide blant stengene.

Men når dyrene ble svake, satte han dem ikke der; så ble de svake Labans, og de sterke Jakobs.

Og mannen vokste sterkt, og hadde mange dyr, og tjenestepiker, og tjenere, og kameler, og esler.