Og Jakob gikk videre på sin vei, og Guds engler møtte ham.

Og da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds hær: og han kalte stedet for Mahanaim.

Og Jakob sendte budskap til sin bror Esau i landet Seir, i landet Edom.

Og han befalte dem og sa: Slik skal dere si til min herre Esau: Din tjener Jakob sier: Jeg har bodd hos Laban og blitt der til nå.

Og jeg har storfe, esler, flokker og tjenere, og jeg har sendt for å si til min herre, at jeg kan finne nåde i dine øyne.

Og budene kom tilbake til Jakob og sa: Vi kom til din bror Esau, og se, han kommer for å møte deg, med fire hundre menn med seg.

Da ble Jakob meget redd og engstelig; og han delte folket som var med ham, og flokkene, og hjordene, og kamelene, i to skarer.

Og han sa: Hvis Esau kommer til den ene skaren og slår den, så skal den andre skaren som er igjen, slippe unna.

Og Jakob sa: Å Gud av min far Abraham, og Gud av min far Isak, Herren som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og til din slekt, og jeg vil gjøre godt mot deg:

Jeg er ikke verdig til den minste av alle de barmhjertighetene og all den sannheten som du har vist din tjener; for med min stav krysset jeg denne Jordan, og nå er jeg blitt to skarer.

Frelst meg, ber jeg deg, fra min brors hånd, fra Esau; for jeg frykter ham, i frykt for at han vil komme og angripe meg, sammen med moren og barna.

Og du sa: Jeg vil helt sikkert gjøre deg godt, og gjøre din etterkommer som sanden ved havet, som ikke kan telles for mengden.

Og han overnattet der samme natt; og tok av det som kom til hans hånd, en gave til Esau sin bror.

To hundre geiter, og tjueni geiter, to hundre søyer, og tjueni værer,

Tretti melkekameler med sine føll, førti kuer, og ti okser, tjue hunner, og ti føll.

Og han delte dem til sine tjenere, hver flokk for seg; og han sa til sine tjenere: Gå foran meg, og lag plass mellom flokkene.

Han befalte de fremste og sa: Når Esau min bror møter deg og spør: Hvem er du, og hvor skal du? Hvilke dyr er disse foran deg?

Da skal du si: De tilhører din tjener Jakob; det er en gave sendt til min herre Esau: og se, han selv er bak oss.

Og på samme måte befalte han den annen, og den tredje, og alle som fulgte etter hjordene, og sa: Slik skal dere tale til Esau, når dere finner ham.

Og si videre: Se, din tjener Jakob er bak oss. For han sa: Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg, og deretter vil jeg se hans ansikt; kanskje vil han ta imot meg.

Så gikk gaven foran ham: og selv overnattet han den natten i leiren.

Og han sto opp den natten, og tok sine to koner, og sine to kvinnelige tjenere, og sine elleve sønner, og krysset over elven Jabbok.

Og han tok dem og sendte dem over bekken, og sendte over det han hadde.

Og Jakob ble igjen alene; og det kom en mann og kjempet med ham til daggry.

Og da han så at han ikke kunne overvinne ham, berørte han hoftelåsen hans; og hoftelåsen til Jakobs lår ble ut av ledd, mens han kjempet med ham.

Og han sa: La meg gå, for daggryet bryter. Og han sa: Jeg vil ikke la deg gå, med mindre du velsigner meg.

Og han sa til ham: Hva er ditt navn? Og han sa: Jakob.

Og han sa: Ditt navn skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel; for som en Prins har du makt med Gud og med mennesker, og har overvunnet.

Og Jakob spurte ham og sa: Si meg, vær så snill, hva er ditt navn? Og han sa: Hvorfor spør du meg om mitt navn? Og han velsignet ham der.

Og Jakob kalte stedet Peniel; for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er bevart.

Og da han krysset over Penuel, steget solen opp over ham, og han haltet på hoften.

Derfor spiser Israels barn ikke av senen som krympet, som er på hoftelåsen, fremdeles i dag: fordi han berørte hoftelåsen til Jakob i den senen som krympet.