Og Gud sa til Jakob: Stå opp, dra til Betel, og bo der; og lag et alter til Gud der, som viste seg for deg da du flyktet fra din bror Esau.

Så sa Jakob til sin husstand og til alle som var med ham: Kast bort de fremmede gudene som er blant dere, og vær rene, og skift klær.

Og la oss stå opp og dra til Betel; jeg vil lage et alter til Gud der, som svarte meg i min nød, og var med meg på veien jeg gikk.

Og de ga Jakob de fremmede gudene som de hadde, og alle øredobbene som var i deres ører; Jakob skjulte dem under eiken nær Sikem.

Og de drog videre; og Guds frykt var over byene rundt omkring dem, og de forfulgte ikke Jakobs sønner.

Så kom Jakob til Luz, som ligger i Kanaan, det vil si Betel, han og hele folket som var med ham.

Og han bygde der et alter og kalte stedet Elbetel, fordi Gud åpenbarte seg for ham der da han flyktet fra sin bror.

Men Debora, Rebekkas amme, døde, og hun ble gravlagt under Betel, under en eik; stedet ble kalt Allonbachuth.

Og Gud viste seg for Jakob igjen da han kom ut fra Padan-Aram, og velsignet ham.

Og Gud sa til ham: Ditt navn er Jakob; du skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn; og han kalte ham Israel.

Og Gud sa til ham: Jeg er Gud Den Allmektige; vær fruktbar og bli mange; et folk og en menighet av folk skal komme fra deg, og konger skal komme ut fra din slekt.

Og det landet som jeg ga til Abraham og Isak, det skal jeg gi til deg, og jeg vil gi dette landet til din etterkommer.

Og Gud fór opp fra ham på stedet hvor han talte med ham.

Og Jakob reiste en søyle på stedet hvor han talte med ham, en steinsøyle; han helte et drikkoffer over den, og han helte olje over den.

Og Jakob kalte navnet på stedet hvor Gud talte med ham, Betel.

Og de dro fra Betel; det var bare en kort vei til Efrath; da fødte Rakel, og hun hadde store smerter.

Og det skjedde, da hun hadde det i hardt arbeid, at jordmoren sa til henne: Frykt ikke; du skal også få denne sønnen.

Og det skjedde, da hennes sjel var i ferd med å forlate henne (for hun døde), at hun kalte hans navn Benoni, men hans far kalte ham Benjamin.

Og Rakel døde og ble gravlagt på veien til Efrath, som er Betlehem.

Og Jakob reiste en søyle over hennes grav; det er søylen til Rakels grav helt til denne dag.

Og Israel dro videre og slo leir utenfor Edars tårn.

Og det skjedde, mens Israel oppholdt seg i dette landet, at Ruben gikk og la seg med Bilhah, sin fars medhustru; og Israel hørte det. Nå var Jakobs sønner tolv:

Sønnene til Lea: Ruben, Jakobs førstefødte, og Simeon, og Levi, og Juda, og Isaskar, og Sebulon:

Sønnene til Rakel: Josef og Benjamin:

Og sønnene til Bihah, Rakels husslave: Dan og Naftali:

Og sønnene til Silpa, Leas husslave: Gad og Asher. Dette er Jakobs sønner som ble født ham i Padan-Aram.

Og Jakob kom til sin far Isak ved Mamre, til byen Arbah, som er Hebron, hvor Abraham og Isak oppholdt seg.

Og Isaks dager var hundre og åtti år.

Og Isak døde, og ble samlet til sitt folk, gammel og mett av dager; hans sønner Esau og Jakob begravde ham.