Og Josef ble ført ned til Egypt; og Potifar, en offiser for Farao, kaptein over livvakten, en egyptisk mann, kjøpte ham fra ismaelitene som hadde brakt ham dit.

Og Herren var med Josef, og han ble en velstående mann; og han var i huset til sin mester, den egyptiske.

Og mesteren hans så at Herren var med ham, og at Herren fikk alt han gjorde til å lykkes.

Og Josef fant nåde i hans øyne, og han tjente ham; og han gjorde ham til overseer for huset sitt, og alt han hadde satte han i hans hånd.

Fra den tid han gjorde ham til overseer over huset sitt, og over alt han hadde, velsignet Herren huset til egypteren for Josefs skyld; og Herrens velsignelse var over alt han hadde i huset og på marken.

Han lot alt han hadde være i Josefs hånd; og han visste ikke hva han hadde, unntatt brødet han spiste. Og Josef var en god mann, og vel likt.

Og det skjedde etter disse tingene at mesterens kvinne fikk øye på Josef; og hun sa, Kom så til meg.

Men han nektet, og sa til mesterens kvinne: Se, min mester vet ikke hva som er med meg i huset, og han har overgitt alt han har til min hånd.

Det er ingen større i dette huset enn meg; han har ikke holdt noe tilbake fra meg uten deg, fordi du er hans kvinne. Hvordan kan jeg da gjøre denne store ondskapen, og synde mot Gud?

Og det skjedde, da hun talte til Josef dag etter dag, at han ikke hørte på henne, for å ligge med henne, eller for å være med henne.

Og det skjedde på et tidspunkt at Josef gikk inn i huset for å gjøre sitt arbeid; og det var ingen menn i huset der inne.

Og hun grep tak i ham i kappen hans og sa, Kom så til meg: og han forlot kappen sin i hånden hennes, og flyktet.

Og det skjedde, da hun så at han hadde forlatt kappen sin i hånden hennes og var flyktet ut,

At hun ropte til husets menn og sa til dem: Se, han har brakt oss en hebraisk mann for å ertete oss; han kom inn til meg for å ligge med meg, og jeg ropte med høy stemme.

Og det skjedde, da han hørte at jeg løftet stemmen min og ropte, at han forlot kappen sin hos meg og flyktet.

Og hun la kappelen hans ved seg, inntil hennes herre kom hjem.

Og hun sa til ham, Den hebraiske slaven, som du har brakt til oss, kom inn til meg for å gjøre narr av meg:

Og det skjedde, da jeg løftet stemmen min og ropte, at han forlot kappen sin hos meg og flyktet.

Og det skjedde, da mesteren hans hørte ordene til sin kvinne, som hun talte til ham og sa: Slik gjorde din tjener mot meg; at hans vrede ble tent.

Og Josefs mester tok ham, og satte ham i fengsel, et sted hvor kongens fanger ble bundet; og han var der i fengselet.

Men Herren var med Josef, og viste ham barmhjertighet, og ga ham gunst i øynene til fengselsvakten.

Og fengselsvakten ga Josef ansvar for alle fangene som var i fengselet; og hva de gjorde der, var han ansvarlig for.

Fengselsvakten så ikke til noe som var under hans hånd; fordi Herren var med ham, og det han gjorde, fikk Herren til å lykkes.