Og hungeren var kraftig i landet.

Da de hadde spist opp kornet de hadde brakt med seg fra Egypt, sa faren deres til dem: "Gå igjen og kjøp oss litt mat."

Juda svarte: "Mannen var alvorlig og sa: 'Dere skal ikke se ansiktet mitt hvis ikke broren deres er med dere.'"

"Hvis du vil sende broren vår med oss, vil vi gå ned og kjøpe mat til deg."

"Men hvis du ikke sender ham med oss, vil vi ikke dra ned: for mannen sa til oss: 'Dere skal ikke se ansiktet mitt hvis ikke broren deres er med dere.'"

Og Israel sa: "Hvorfor har dere behandlet meg så ille ved å fortelle mannen at dere hadde en bror?"

De svarte: "Mannen spurte oss nøye om hvordan det sto til med oss og om vår familie. Han sa: 'Lever faren deres fortsatt? Har dere en annen bror?' Vi forklarte ham alt; hvordan skulle vi vite at han ville si: 'Bring broren deres hit'?"

Og Juda sa til sin far Israel: "Send gutten med meg, så reiser vi; på den måten kan vi leve og ikke dø, både vi, du, og våre små."

"Jeg vil være ansvarlig for ham; det er meg du skal kreve ham fra: hvis jeg ikke fører ham til deg, så la meg bære skylden for alltid."

"For hvis vi ikke hadde ventet, ville vi nå ha returnert denne andre gangen."

Og faren deres Israel sa til dem: "Hvis det må være slik, vennligst gjør dette: Ta av de beste fruktene i landet i beholderne deres, og gi mannen en gave: litt balsam, litt honning, krydder og myrra, nøtter og mandler."

"Ta med dobbel betaling; og pengene som ble sendt tilbake med sekkene deres, ta det med tilbake; kanskje var det en feil:"

"Ta også med broren deres, og stå opp, gå igjen til mannen:"

"Og Gud den Allmektige gi dere velvilje for mannen, så han kan sende bort broren deres og Benjamin. Hvis jeg mister barna mine, er jeg i en vanskelig situasjon."

Mennene tok med seg gaven, og de hadde dobbel betaling i hånden, samt Benjamin; de reiste og dro til Egypt, og sto foran Josef.

Da Josef så at Benjamin var med dem, sa han til husforvalteren: "Bring disse mennene hjem, slakt et dyr og forbered; for de skal spise middag med meg ved middagstid."

Og mannen gjorde som Josef ba; og mannen førte mennene inn i Josefs hus.

Og mennene ble redde da de ble ført inn i Josefs hus; de sa: "Det er på grunn av pengene som var i sekkene våre den første gangen at vi blir brakt hit; han kan bruke det som en unnskyldning til å anklage oss og ta oss til slaveri."

De nærmet seg husforvalteren for å forklare hva de fryktet og sa til ham ved døren til huset:

Og sa: "Å, herre, vi kom ned første gangen for å kjøpe mat:"

Og det skjedde, da vi kom til vertshuset, åpnet vi sekkene våre, og se, hver manns penger var i munnen på sekken hans; våre penger var i full vekt, og vi har brakt det med oss tilbake."

"Og vi har også brakt med oss dobbel betaling for å kjøpe mer mat; vi vet ikke hvem som har lagt pengene våre tilbake i sekkene."

Han sa: "Fred være med dere, frykt ikke: deres Gud, og farens Gud, har gitt dere en gave i sekkene deres; jeg hadde pengene deres."

Og mannen førte mennene inn i Josefs hus, og ga dem vann, og de vasket føttene sine; og han ga eslene deres fôr.

De gjorde klar gaven før Josef kom ved middagstid, for de hadde hørt at de skulle spise der.

Da Josef kom hjem, brakte de ham gaven som var i hånden deres inn i huset, og de bøyde seg for ham til jorden.

Og han spurte dem om hvordan det stod til med dem og sa: "Er faren deres, den gamle mannen som dere fortalte om, vel? Lever han ennå?"

Og de svarte: "Din tjener, vår far, tilstanden er god; han lever fortsatt." Og de bøyde hodene sine og viste respekt.

Og han løftet opp øynene sine og så sin bror Benjamin, morens sønn, og sa: "Er dette broren deres, den yngste, som dere sa til meg om?" Og han sa: "Gud være nådig mot deg, min sønn."

Josef hastet seg; for hans hjerte lengtet etter broren, og han så etter et sted å gråte; han gikk inn i sitt rom og gråt der.

Så vasket han ansiktet sitt, gikk ut, tok seg sammen, og sa: "Sett fram brødet."

De satte frem måltidet for ham alene, for dem alene, og for egypterne som spiste sammen med ham; fordi egypterne ikke kunne spise brød med hebreerne, da det var en avsky for dem.

Og de satt foran ham, førstefødt etter fødselsrett, og den yngste etter sin ungdom; og mennene undret seg over hverandre.

Han sendte porsjoner til dem fra bordet sitt; men Benjamins porsjon var fem ganger så stor som hver av de andres. De drakk og koste seg sammen med ham.