Så kom Josef og sa til farao: "Min far og mine brødre, deres storfe og alt hva de har, er kommet fra Kanaan; nå befinner de seg i landet Gosen."

Og han tok noen av sine brødre, fem menn, og presenterte dem for farao.

Og farao spurte dem: "Hva er deres yrke?" De svarte: "Vi er hyrder, både vi og våre fedre."

De sa videre til farao: "Vi har kommet for å bo i landet, for dine tjenere har ikke beitemark til flokkene; hungersnøden i Kanaan er alvorlig; derfor ber vi deg om at dine tjenere kan få bo i Gosen."

Og farao sa til Josef: "Din far og dine brødre er kommet til deg."

Egyptens land står åpent for deg; la din far og dine brødre bo i det beste av landet; la dem bo i Gosen; og hvis du kjenner noen dyktige menn blant dem, så sett dem til å lede mine hjordene."

Og Josef førte sin far Jakob inn for farao, og Jakob velsignet farao.

Og farao sa til Jakob: "Hvor gammel er du?"

Og Jakob sa til farao: "Mine leveår er hundre og tretti år; få og vanskelige har de vært. Jeg har ikke nådd opp til leveårene til mine fedre."

Og Jakob velsignet farao og gikk ut fra farao.

Og Josef førte sin far Jakob og sine brødre frem for farao, og han ga dem eiendom i Egypt, i det beste av landet, i Rameses land, som farao hadde befalt.

Og Josef forsynte sin far, sine brødre og hele sin fars husstand med brød, etter hvor mange de var.

Det fantes ikke brød i hele landet; hungersnøden var alvorlig, så både Egypt og hele Kanaan led sterkt på grunn av hungersnøden.

Josef samlet inn alle pengene fra Egypt og Kanaan for kornet de kjøpte; han førte pengene inn i faraos hus.

Da pengene tok slutt i Egypt og Kanaan, kom alle egypterne til Josef og sa: "Gi oss brød; hvorfor skulle vi dø for deg? Pengene er borte."

Og Josef sa: "Gi meg deres storfe; så vil jeg gi dere til gjengjeld for storfe hvis pengene tar slutt."

Og de bragte sine storfe til Josef, og Josef ga dem brød i bytte for hester, for flokker, for storfe og for esler; og han forsynte dem med brød for all sin buskap det året.

Da året var omme, kom de tilbake til ham det andre året og sa til ham: "Vi vil ikke skjule for min herre hvordan våre penger er brukt opp; vår herre har også vår buskap; det er ingenting igjen i min herres nærvær, uten våre liv og våre jorder:"

Hvorfor skulle vi dø for deg, både vi og vårt land? Kjøp oss og vårt land for brød, så vi og vårt land blir faraos tjenere; gi oss frø, så vi kan leve og ikke dø, slik at landet ikke blir øde.

Og Josef kjøpte hele Egypt for farao; egypterne solgte hver sin mark, fordi hungersnøden presset dem så hardt; derfor ble landet faraos.

Og når det gjelder folket, flyttet han dem fra by til by, fra den ene enden av Egypt til den andre.

Bare prestenes land kjøpte han ikke; for prestene hadde en andel tildelt dem av farao, og de spiste sin andel som farao gav dem; derfor solgte de ikke sine jorder.

Så sa Josef til folket: "Se, jeg har i dag kjøpt dere og deres land for farao; her er frø til dere, og dere skal så jorden."

Når avlingen kommer, skal dere gi femtedelen til farao, og fire deler skal være deres, til såing av marken, til mat for dere selv, deres husstander og deres barn.

Og de sa: "Du har reddet våre liv: la oss finne nåde for mine herres øyne, og vi vil være faraos tjenere."

Og Josef gjorde det til en lov over Egyptens land inntil denne dag, at farao skulle ha femtedelen; unntatt prestenes land, som ikke ble faraos.

Og Israel bodde i Egyptens land, i landet Gosen; og de hadde eiendom der, og de vokste og mangfoldiggjorde seg meget.

Og Jakob levde i Egyptens land i sytten år; så hele Jakobs liv ble hundre og førti og sju år.

Og tiden kom for Israel å dø; han kalte på sin sønn Josef og sa til ham: "Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, legg hånden din under min lår og lov meg at du vil handle godt mot meg og tale sant med meg; grav meg ikke i Egypt."

Men jeg vil legges til mine fedre, og du skal føre meg ut av Egypt og begrave meg hos dem." Og han svarte: "Jeg vil gjøre som du har sagt."

Og han sa: "Svær for meg." Og han svor for ham. Og Israel bøyde seg ned over sengehodet.