Og det skjedde etter dette at noen sa til Josef: Se, din far er syk. Og han tok med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.

Og noen sa til Jakob: Se, din sønn Josef kommer til deg. Og Israel gjorde seg klar og satte seg opp i sengen.

Og Jakob sa til Josef: Gud den Allmektige åpenbarte seg for meg i Luz i Kanaan, og han velsignet meg.

Og sa til meg: Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og mange deg, og jeg vil gjøre deg til et stort folk; og jeg vil gi dette landet til dine etterkommere etter deg som en evig arv.

Og nå, dine to sønner, Efraim og Manasse, som ble født for deg i Egyptens land før jeg kom til deg i Egypt, er mine; som Ruben og Simeon skal de bli mine.

Og dine etterkommere som du får etter dem, skal være dine, og de skal kalles etter navnene på sine brødre i sin arv.

Og da jeg kom fra Padan, døde Rakel ved meg i Kanaan, på veien, da det fortsatt var bare en kort vei til Efrat. Og jeg begravde henne der på veien til Efrat; det samme er Betlehem.

Og Israel så på Josefs sønner og sa: Hvem er disse?

Og Josef sa til sin far: Det er mine sønner som Gud har gitt meg på dette stedet. Og han sa: Bring dem til meg, jeg ber deg, så jeg kan velsigne dem.

Nå var Israels øyne skumle av alderdom, så han kunne ikke se. Og han brakte dem nær til seg; og han kysset dem og omfavnet dem.

Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få se deg igjen, og se, Gud har også vist meg dine barn.

Og Josef tok dem ut fra mellom kneene sine og bøyde seg med ansiktet mot jorden.

Og Josef tok dem begge, Efraim med sin høyre hånd mot Israels venstre hånd og Manasse med sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og brakte dem nær til ham.

Og Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode, og førte hendene sine med omtanke, for Manasse var den førstefødte.

Og han velsignet Josef og sa: Gud, som mine fedre Abraham og Isak vandret foran, Gud som har mettet meg hele mitt liv fram til denne dag,

Engelen som frelste meg fra alt ondt, velsigne guttene; og la mitt navn bli kalt over dem, og navnet til mine fedre Abraham og Isak; og la dem vokse til en stor folkeskar midt blant jorden.

Og da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, ble han misfornøyd, og han løftet opp sin fars hånd for å ta den bort fra Efraims hode til Manasses hode.

Og Josef sa til sin far: Ikke slik, min far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode.

Og faren nektet og sa: Jeg vet det, min sønn. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men virkelig, hans yngre bror skal bli større enn han, og hans etterkommere skal bli en stor folkeskar av nasjoner.

Og han velsignet dem den dagen og sa: Ved deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.

Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

Dessuten har jeg gitt deg én del over dine brødre, som jeg tok fra amorittene med mitt sverd og min bue.