Og Josef kastet seg over faren, gråt over ham og kysset ham.

Og Josef befalte sine leger å balsamere sin far; og de balsamerte Israel.

Og førti dager ble gjennomført for ham; for slik er tidsperioden for dem som balsameres, og egypterne sørget for ham i sytti dager.

Og da sørgedagene var over, talte Josef til Faraos hus og sa: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, si til Farao og si at,

Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg dør; i graven jeg har gjort i Kanaan, der skal du begrave meg. La meg nå få gå opp for å begrave min far, så vil jeg komme tilbake.

Og Farao sa: Gå opp og begrav din far, slik som han fikk deg til å sverge.

Og Josef gikk opp for å begrave sin far; og med ham dro alle Faraos tjenere, de eldste i hans hus og alle de eldste i Egyptens land,

og hele Josefs hus, hans brødre og sin fars hus; bare deres små, flokker og storfe lot de bli igjen i landet Gosen.

Og det dro opp med ham både vogner og ryttere; og det var en meget stor følge.

Og der sørget de med stor sorg; og han holdt en sørgedag for sin far i syv dager.

Og da kananeerne i landet så sorgen på treskeplassen, sa de: Dette er en dyp sorg for egypterne; derfor fikk stedet navnet Abel-misraim, på den andre siden av Jordan.

Og hans sønner gjorde slik som han hadde befalt dem:

For sønnene hans bar ham inn i Kanaan og begravde ham i hulen på marken i Makpelah, som Abraham kjøpte til grav fra Efron hetitten, foran Mamre.

Og Josef vendte tilbake til Egypt, han og brødrene, etter å ha begravet sin far.

Og da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: Josef kan hate oss og vil helt sikkert hevne seg for alt det onde vi har gjort mot ham.

Og de sendte bud til Josef og sa: Din far ba oss før han døde,

Så skal dere si til Josef: Tilgi, jeg ber deg, de overtrampene brødrene dine har gjort, og deres synd; for de har gjort deg ondt; og nå ber vi deg, tilgi dem, for din fars Gud. Og Josef gråt da de talte til ham.

Og brødrene hans gikk også bort og kastet seg ned for ham; og de sa: Se, vi er dine tjenere.

Og Josef sa til dem: Frykt ikke; skulle jeg være i Guds sted?

Men det onde dere tenkte mot meg, mente Gud til gode, for å oppnå det som er slik i dag, for å redde mange mennesker i live.

Frykt derfor ikke; jeg vil ta vare på dere og deres små. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.

Og Josef bodde i Egypt, han og sin fars hus; og Josef levde 110 år.

Og Josef så Efraims barn av tredje generasjon; også barna til Makir, sønn av Manasse, ble brakt opp til Josef.

Og Josef sa til brødrene sine: Jeg dør; Gud vil helt sikkert besøke dere, og føre dere opp fra dette landet til landet han svor til Abraham, Isak og Jakob.

Og Josef tok en ed av Israels barn og sa: Gud vil helt sikkert besøke dere, og dere skal ta med mine bein herfra.

Så døde Josef, 110 år gammel; og de balsamerte ham, og han ble lagt i kisten.