Gud velsignet Noah og hans sønner og sa til dem: 'Vær fruktbare, bli mange og fyll jorden.'

Frykten for dere skal hvile over hvert dyr på jorden, hver fugl under himmelen, alt som beveger seg på jorden, og alle fiskene i havet; de er overgitt i deres hender.

Alt som lever og beveger seg, skal være føde for dere; slik jeg tidligere ga dere de grønne urtene, gir jeg nå dere alt dette.

Men kjøtt med livets blod i, skal dere ikke spise.

Og sannelig, for deres livsblod vil jeg kreve gjengjeld; fra hvert dyr vil jeg kreve det, og fra hvert menneske også. Fra hver brors hånd vil jeg kreve det.

Den som utøser menneskeblod, skal få sitt blod utøst av mennesker; for i Guds bilde skapte han mennesket.

Og dere, vær fruktbare og bli mange; befolke jorden rikelig og formere dere der.

Gud talte til Noah og hans sønner og sa:

Se, jeg oppretter min pakt med dere og deres etterkommere.

Og med hver levende skapning som er med dere, fuglene, kveget og alle dyrene på jorden; fra alle som går ut av arken til hvert dyr på jorden.

Jeg oppretter min pakt med dere: Aldri mer skal alt kjøtt bli utslettet av vannet fra en flom. Aldri mer skal noen flom ødelegge jorden.

Gud sa: 'Dette er tegnene på pakten mellom meg og dere, samt hver levende skapning som er med dere, for fremtidige generasjoner:'

Jeg setter min bue i skyene, og den skal være et tegn på pakten mellom meg og jorden.

Og når jeg sender en sky over jorden, skal buen sees i skyen.

Og jeg skal huske min pakt mellom meg og dere og hver levende skapning; vannet skal aldri mer bli til en flom som ødelegger alt liv.

Buen skal være i skyen; jeg vil se på den og huske den evige pakten mellom Gud og alle skapninger på jorden.

Gud sa til Noah: 'Dette er tegnet på pakten jeg har opprettet mellom meg og alt kjøtt på jorden.'

Noahs sønner som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet; og Kam var Kanaans far.

Dette var Noahs tre sønner, og fra dem ble hele jorden befolket.

Noah begynte å dyrke jorden, og han plantet en vingård.

Han drakk av vinen og ble beruset; han lå naken i teltet.

Ham, Kanaans far, så sin far naken og fortalte det til sine to brødre utenfor.

Da tok Sem og Jafet et klede, la det på skuldrene sine, gikk baklengs og dekket over farens nakenhet. Ansiktene deres var vendt bort, så de ikke skulle se sin far naken.

Noah våknet fra beruselsen og innså hva hans yngste sønn hadde gjort mot ham.

Han sa: 'Forbannet være Kanaan! En tjeneres tjener skal han være for sine brødre.'

Han sa også: 'Velsignet være Herren, Sems Gud; Kanaan skal være hans tjener.'

Måtte Gud gi Jafet rom til å vokse; han skal bo i Sems telt, og Kanaan skal være hans tjener.

Noah levde etter flommen i tre hundre og femti år.

Noahs levetid var ni hundre og femti år, og deretter døde han.