Visjonen som profeten Habakkuk så.

Å Herre, hvor lenge må jeg rope, og du ikke hører? Jeg roper om vold, men du svarer ikke!

Hvorfor viser du meg urett og lar meg se urettferdighet? Ødeleggelser og vold er foran meg, og strid bryter ut.

Derfor blir loven svekket, og dommer avsies aldri; de onde omringer de rettferdige, og derfor kommer urettferdige dommer.

Se blant folkene, og bli forundret; for jeg vil utføre et verk i deres dager som dere ikke vil tro, selv om dere får høre det.

For se, jeg reiser opp kalderne, en rasende nasjon, som marsjerer over hele landet for å ta boligene som ikke tilhører dem.

De er skremmende og fryktinngytende; deres dom og verdighet er av dem selv.

Deres hester er raskere enn leoparder, og de er mer fryktinngytende enn ulvene om kvelden; rytterne deres sprer seg, de kommer fra lang vei og flyr som en ørn som jager sitt bytte.

De kommer alle for å utøve vold; ansiktene deres er like den brennende østenvind, og de samler fangenskap som sand.

De håner kongene, og prinsene bli til latter; de håner hver sterk borg, de samler støv og tar over.

Da skal han endre mening, han skal passere forbi og handle feilaktig og tilskrive sin makt til sin gud.

Er du ikke fra evighet, Å HERRE, min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. Å HERRE, du har fastsatt dem til dom, og du, Å mektige Gud, har satt dem til korrigering.

Du har renere øyne enn å se det onde, og du kan ikke skue på urett; hvorfor ser du da på dem som handler urettferdig, og tier mens de onde fortærer mannen som er mer rettferdig enn dem?

Og gjør menneskene som fiskene i havet, som de krypende skapningene uten hersker?

De tar opp alle med snøre, fanger dem i nettet sitt, og samler dem som fangst; derfor gleder de seg og er fornøyde.

Derfor ofrer de til nettet sitt og brenner røkelse til sitt drag; for takket være dem får de overflod, og deres kjøtt er rikelig.

Skal de tømme nettet sitt og spare ingen i sin jakt på å utrydde nasjonene?