Gud, som i ulike tider og på mange måter talte til fedrene i fortiden gjennom profetene,

har i vår tid talt til oss ved sin Sønn, som han har utpekt til arving av alt, og ved hvem han også skapte verden;

Han, som er strålene av hans herlighet og den presise avbildningen av hans vesen, og som opprettholder alt med sitt mektige ord, etter å ha renset våre synder, satte seg ned ved den Høyes høyre hånd;

Og han er blitt mye bedre enn englene, fordi han har arvet et bedre navn enn dem.

For til hvilken av englene sa han noen gang, Du er min Sønn, i dag har jeg født deg? Og igjen, Jeg vil være en Far for ham, og han skal være min Sønn?

Og igjen, når han bringer den førstefødte inn i verden, sier han, La alle Guds engler tilbe ham.

Og til englene sier han, De som gjør sine engler til ånder, og sine tjenere til en flamme av ild.

Men til Sønnen sier han, Din trone, O Gud, er for evig; et septer av rettferdighet er septeret i ditt rike.

Du har elsket rettferdighet og hatet urett; derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje over dine medbrødre.

Og, Du, Herre, i begynnelsen la du grunnlaget for jorden; og himlene er verk av dine hender:

De skal forgå; men du forblir; de skal visne som et klesplagg;

Og som en kledning skal du legge dem sammen; de skal bli endret; men du er den samme, og dine år skal ikke ta slutt.

Men til hvilken av englene sa han noen gang, Ta plass ved min høyre hånd, inntil jeg gjør dine fiender til en fotskammel?

Er de ikke alle åndelige vesener, sendt for å tjene dem som skal arve frelsen?