Verse 1
For loven har bare en skygge av de gode ting som skal komme, og ikke den sanne formen av tingene, og kan aldri med de ofrene de tilbyr år etter år, kontinuerlig gjøre dem som nærmer seg perfekte.
Verse 2
For da ville de ikke ha sluttet å bli ofret? For de som tilber, når de først er renset, skulle ikke lenger ha samvittighet for sine synder.
Verse 3
Men i disse ofrene er det igjen en påminnelse om synder hvert år.
Verse 4
For det er umulig at blodet fra okser og geiter skal ta bort synder.
Verse 5
Derfor, når han kommer inn i verden, sier han: 'Du ønsker ikke offer eller gave, men du har beredt en kropp til meg.'
Verse 6
I brennofre og ofre for synd har du ikke hatt glede.
Verse 7
Da sa jeg: 'Se, jeg kommer; det er skrevet om meg i bokrullen, for å oppfylle din vilje, Gud.'
Verse 8
Da han sa: 'Du ønsker ikke offer eller gave, verken brennofre eller ofre for synd, som ikke har behaget deg'; hva som blir tilbudt i henhold til loven.
Verse 9
Da sa han: 'Se, jeg kommer for å gjøre din vilje, Gud.' Han opphever det første for å innføre det andre.
Verse 10
Ved hvilken vilje er vi helliget gjennom ofringen av kroppen til Jesus Kristus, én gang for alle.
Verse 11
Hver prest står der daglig og utfører sin tjeneste, og ofrer ofte de samme ofrene, som aldri kan ta bort synder:
Verse 12
Men denne mannen, etter å ha tilbudt ett offer for synder for alltid, satte seg ned ved Guds høyre hånd;
Verse 13
Fra nå av venter han til hans fiender blir hans fotbrett.
Verse 14
For ved ett offer har han en gang for alle gjort dem som er helliget perfekte.
Verse 15
Som Den Hellige Ånd også er et vitne for oss; for etter at han tidligere hadde sagt,
Verse 16
Dette er den pakt jeg vil inngå med dem etter de dager, sier Herren. Jeg vil sette mine lover inn i deres hjerter, og i deres sinn vil jeg skrive dem.
Verse 17
Og deres synder og ugudeligheter vil jeg ikke lenger huske.
Verse 18
Nå hvor det er tilgivelse for disse, er det ikke lenger noe offer for synd.
Verse 19
Så ha derfor, mine brødre, mot til å gå inn i det aller helligste ved Jesu blod,
Verse 20
Ved en ny og levende vei, som han har innviet for oss, gjennom forhenget, det vil si, hans kropp;
Verse 21
Og har en øversteprest over Guds hus;
Verse 22
La oss nærme oss med et ekte hjerte i full tillit til tro, med våre hjerter renset fra en ond samvittighet, og våre kropper badet med rent vann.
Verse 23
La oss holde fast ved bekjennelsen av vår tro uten å vakle; for han er trofast som har lovet;
Verse 24
Og la oss overveie hverandre for å oppmuntre til kjærlighet og gode gjerninger.
Verse 25
Ikke forlate vårt fellesskap, som enkelte har for vane; men oppmuntre hverandre, og så mye mer, ettersom dere ser dagen nærme seg.
Verse 26
For hvis vi synder med vilje etter at vi har mottatt kunnskap om sannheten, gjenstår det ikke noe annet offer for synder,
Verse 27
men en fryktelig forventning om dom og ildfull vrede, som skal fortære motstanderne.
Verse 28
Den som forakter Moses' lov, døde uten barmhjertighet under to eller tre vitner.
Verse 29
Hvor mye verre straff, tror dere, skal han være verdig, som har trådt på Guds Sønn og har regnet paktens blod, med hvilket han var helliget, som noe hellig, og har hånet Nådens Ånd?
Verse 30
For vi vet ham som har sagt: 'Rettferdighet tilhører meg, jeg vil gjengjelde,' sier Herren. 'Og igjen: Herren skal dømme sitt folk.'
Verse 31
Det er en fryktelig ting å falle i hendene på den levende Gud.
Verse 32
Men husk de tidligere dagene, da, etter at dere ble opplyst, dere tålte en stor kamp av lidelser.
Verse 33
Delvis, mens dere ble gjort til et skue for både hån og lidelser; og delvis, mens dere ble medskyldige med dem som led.
Verse 34
For dere hadde medfølelse med meg i mine lenker, og tok med glede tvangsfjerning av deres eiendeler, idet dere visste at dere har i himmelen en bedre og varig arv.
Verse 35
Kast derfor ikke bort deres tillit, som har stor belønning.
Verse 36
For dere har behov for tålmodighet, at, etter at dere har gjort Guds vilje, kan dere motta løftet.
Verse 37
For ennå en liten stund, og han som skal komme, vil komme, og vil ikke drøye.
Verse 38
Men rettferdige skal leve av tro; men hvis noen drar seg tilbake, skal min sjel ikke ha behag i ham.
Verse 39
Men vi er ikke av dem som drar seg tilbake til fortapelse, men av dem som tror til sjelens frelse.