Siden vi også er omringet av en så stor mengde vitner, la oss legge av oss alle byrder og synden som så lett fester seg ved oss, og la oss løpe med utholdenhet det løpet som ligger foran oss,

og se hen til Jesus, troens opphavsmann og fullender; som for den glede som ventet ham, utholdt korset, foraktet skammen, og har satt seg ved høyre hånd av Guds trone.

For tenk på ham som led slik motstand fra syndere mot seg selv, for at dere ikke skal bli slitne og miste motet.

Dere har ikke ennå motstått med blod i kampen mot synden.

Og dere har glemt den oppfordringen som taler til dere som barn: "Min sønn, forakt ikke Herren's disiplin, og mist ikke motet når han irettesetter deg:"

For den Herren elsker, den disiplinerer han; ja, han straffer hver sønn som han tar imot.

Hvis dere udholder tugt, så handler Gud med dere som med sønner; for hvilken sønn er det som ikke blir tukta av sin far?

Men hvis dere er uten disiplin, som alle deler i, da er dere bastarder, og ikke sønner.

Videre har vi hatt våre jordiske fedre som har rettet oss, og vi har vist dem respekt; skal vi da ikke mye mer underordne oss Åndens Far og leve?

For de disiplinerte oss bare i noen få dager, som de ønsket; men han gir disiplin til vårt beste, så vi kan bli delaktige i hans hellighet.

Nå synes ingen disiplin i øyeblikket å være lystig, men smertefullt; men senere gir den fredens frukt av rettferdighet til dem som er øvet i den.

Derfor, løft opp de hender som henger, og de svake knær;

og gjør strake veier for føttene deres, at som halting ikke skal bli drevet bort, men heller bli helbredet.

Søk fred med alle, og hellighet, uten hvilken ingen skal se Herren:

Se til at ingen svikter Guds nåde; at ikke en rot av bitterhet springer opp og plager dere, og mange blir besmittet;

og at det ikke må finnes en som er utroende, eller en som er profan, som Esau, som for én bit brød solgte sin førstefødselsrett.

For dere vet hvordan at senere, da han ville arve velsignelsen, ble han avvist; for han fant ikke noe rom for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.

For dere er ikke kommet til det berørte fjell, som brant med ild, eller til mørke, og storm,

og lyden av en trompet, og stemmen av ord; som de som hørte det ba om at ordet ikke skulle tales til dem mer;

For de kunne ikke utholde det som ble befalt, "Og hvis et dyr berører fjellet, skal det stenes, eller stikkes med et spyd:"

Og så forferdelig var synet, at Mose sa: "Jeg skjelver av frykt."

Men dere er kommet til Sion-fjellet, og til den levende Guds by, den himmelske Jerusalem, og til en uten antall engler,

til den allmenne forsamling og menigheten av de førstefødte, som er skrevet i himmelen, og til Gud, dommeren over alle, og til de rettferdiggjorte ånder som er blitt fullkomne,

og til Jesus, medlærer for den nye pakt, og til blodet som sprinkles, som taler bedre ting enn Abels.

Pass på at dere ikke avviser ham som taler. For hvis de ikke slapp unna som avviste ham som talte på jorden, så mye mer skal ikke vi slippe unna, hvis vi vender oss fra ham som taler fra himmelen:

Hvis stemme da rystet jorden, men nå har han lovet, og sier: "Enda en gang skal jeg ikke bare riste jorden, men også himmelen."

Og dette ordet, "enda en gang," betyr fjerning av de ting som blir rystet, slik at de ting som ikke kan bli rystet skal stå.

Derfor, siden vi mottar et rike som ikke kan røres, la oss ha nåde, ved hvilken vi kan tjene Gud på en akseptabel måte med respekt og gudfryktighet:

For vår Gud er en fortærende ild.