Derfor, hellige brødre, deltakere av den himmelske kallelsen, betrakt Kristus Jesus, apostelen og øverstepresten for vår bekjennelse;

Han var trofast mot den som hadde gitt ham oppgaven, akkurat som Moses var trofast i hele sitt hus.

For denne mannen ble ansett som mer æreverdig enn Moses, fordi han som har bygget huset, har mer ære enn huset selv.

For hvert hus er bygget av et menneske; men han som har bygget alt, er Gud.

Og Moses var virkelig trofast i hele sitt hus som tjener, som vitnesbyrd om de ting som skulle bli sagt siden;

Men Kristus, som sønn over sitt eget hus; vi er hans hus, dersom vi holder fast på tilliten og gleden i håpet, fast til enden.

Derfor, (som Den hellige ånd sier, I dag, hvis dere vil høre hans røst,

Harden ikke deres hjerter, som i opprøret, på fristelsens dag i ørkenen:

Da deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger i førti år.

Derfor ble jeg opprørt over den generasjonen og sa: De feiler alltid i sitt hjerte; og de har ikke kjent mine veier.

Så jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn i min hvile.

Ta dere i akt, brødre, så det ikke finnes hos noen av dere et ondt hjerte av vantro, som vender seg bort fra den levende Gud.

Men oppmuntre hverandre daglig, så lenge det kalles I dag; for at ingen av dere skal bli hardet gjennom syndens svik.

For vi er blitt deltakere av Kristus, dersom vi holder fast ved tilliten fra begynnelsen til enden;

Mens det er sagt: I dag, hvis dere vil høre hans røst, harden ikke deres hjerter, som i opprøret.

For noen, da de hørte, provoserte; men ikke alle som kom ut av Egypt med Moses.

Men med hvem ble han opprørt i førti år? Var det ikke med dem som syndet, hvis lik falt i ørkenen?

Og til hvem sverget han at de ikke måtte komme inn i sin hvile, men til dem som ikke trodde?

Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.