Verse 1
For hver yppersteprest som er tatt fra blant menneskene, er innsatt for menneskene i forhold til Gud, slik at han kan tilby både gaver og ofre for synder.
Verse 2
Han kan ha medfølelse med de uvitende og med dem som har feiltrådt; for han er selv også svak.
Verse 3
Og på grunn av dette burde han, både for folket og for seg selv, ofre for synder.
Verse 4
Og ingen tar æren for seg selv, men den som er kalt av Gud, slik som Aron.
Verse 5
På samme måte hevet ikke Kristus seg selv for å bli yppersteprest; men han som sa til ham: Du er min Sønn, i dag har jeg fått deg.
Verse 6
Som det også står i et annet sted: Du er prest for alltid i Melkisedeks orden.
Verse 7
I de dager da han ba med sterk gråt og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, ble han hørt fordi han fryktet.
Verse 8
Selv om han var en Sønn, lærte han lydighet for det han led.
Verse 9
Og da han ble gjort fullkommen, ble han kilden til evig frelse for alle dem som adlyder ham.
Verse 10
Han ble kalt av Gud til yppersteprest i Melkisedeks orden.
Verse 11
Om ham har vi mye å si, og det er vanskelig å forklare, fordi dere er blitt trege til å høre.
Verse 12
For når tiden har kommet da dere burde være lærere, trenger dere at noen lærer dere på nytt de grunnleggende prinsippene i Guds ord; dere har blitt som barn som trenger melk, og ikke solid mat.
Verse 13
For hver den som bruker melk, er uerfaren i rettferdighetens ord, for han er et barn.
Verse 14
Men sterk mat hører til de som er modne, de som har trent sine evner til å skille mellom godt og ondt.