Verse 1
For denne Melkisedek, konge av Salem, prest for den høyeste Gud, som møtte Abraham da han kom tilbake fra slaget med kongene, og velsignet ham.
Verse 2
Til ham ga også Abraham en tiendel av alt; først ved tolkning konge av rettferdighet, og deretter konge av Salem, som er fredens konge.
Verse 3
Uten far, uten mor, uten slekt, uten begynnelse eller slutt; men lik som Guds Sønn; han er prest for alltid.
Verse 4
Tenk nå på hvor stor denne mannen var; han som selv patriarken Abraham ga tiende av byttet.
Verse 5
De som stammer fra Levis sønner og har prestetjeneste, har fått befaling om å ta tiender fra folket ifølge loven, det vil si fra sine brødre, selv om de er Avrahams etterkommere.
Verse 6
Men han hvis slekt ikke blir regnet med, mottok tiender fra Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
Verse 7
Og den mindre blir velsignet av den større.
Verse 8
Her mottar mennesker som dør tiender; men der mottar han dem, som det vitnesbyrdes at han lever.
Verse 9
Således kan jeg si at Levi, som mottar tiender, betalte tiender i Abraham.
Verse 10
For han var fremdeles i sin fars lende da Melkisedek møtte ham.
Verse 11
Hvis derfor fullkommenhet ble oppnådd gjennom Levis prestedømme (for under dette fikk folket loven), hva var da behovet for at en annen prest skulle komme opp etter Melkisedeks orden, og ikke bli kalt etter Aarons orden?
Verse 12
For når prestedømmet endres, er det også nødvendig at loven blir endret.
Verse 13
For han som det tales om, tilhører en annen stamme, hvor ingen mann har vært til stede ved alteret.
Verse 14
For det er åpenbart at vår Herre kom fra Juda; av hvilken stamme sa Moses ikke noe om prestetjeneste.
Verse 15
Og dette er enda mye tydeligere: for etter Melkisedeks likhet oppstår en annen prest.
Verse 16
Som ikke er blitt utnevnt etter loven om kjødelige forskrifter, men etter kraften av et evig liv.
Verse 17
For han vitner: Du er prest for alltid etter Melkisedeks orden.
Verse 18
For det er virkelig en opphevelse av den tidligere loven på grunn av dens svakhet og ubrukelighet.
Verse 19
For loven gjorde ingenting perfekt, men innføringen av et bedre håp ga oss dette; gjennom hvilket vi kan nærme oss Gud.
Verse 20
Og i den grad han ble prest, var det ikke uten ed:
Verse 21
For disse prestene ble utnevnt uten ed; men han er utnevnt med ed av ham som sa til ham: Herren sverget og vil ikke angre, Du er prest for alltid etter Melkisedeks orden.
Verse 22
Dermed ble Jesus en garantist for et bedre testament.
Verse 23
Og det var virkelig mange prester, fordi de ikke kunne fortsette på grunn av døden.
Verse 24
Men denne mannen, fordi han forblir evig, har et uforanderlig prestedømme.
Verse 25
Derfor kan han også frelse dem fullkomment som kommer til Gud gjennom ham, fordi han alltid lever for å gå i forbønn for dem.
Verse 26
For en slik høy prest passet for oss, som er hellig, uskyldig, uten feil, adskilt fra syndere, og hevet over himlene.
Verse 27
Som ikke trenger daglig, som de andre høyprester, å ofre, først for sine egne synder, og deretter for folket; for dette gjorde han én gang, da han ofret seg selv.
Verse 28
For loven utnevner mennesker til høyprester, som er svake; men edens ord, som ble gitt etter loven, utnevner Sønnen, som er evig helliget.