Nå, når vi oppsummerer det vi har talt om, er dette hovedpunktet: Vi har en slik yppersteprest som sitter på høyre side av tronen til Gud i himmelen.

Han er en tjener i helligdommen, og i det sanne tabernakelet, som Herren selv har reist, ikke mennesker.

For hver yppersteprest er innviet til å tilby gaver og ofringer; derfor er det nødvendig at denne mannen også har noe å tilby.

For hvis han var på jorden, ville han ikke være prest, ettersom det finnes prester som følger loven.

De tjener som et eksempel og en skygge av det himmelske, slik Gud advarte Moses da han skulle lage tabernaklet; for se, sier han, at du må lage alt i henhold til mønsteret som ble vist deg på fjellet.

Men nå har han fått en bedre tjeneste, ettersom han er medlederen av en ny pakt, som ble etablert på bedre løfter.

For hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke ha vært nødvendig å søke etter en ny.

For når han fant feil hos dem, sa han: Se, det kommer dager, sier Herren, da vil jeg inngå en ny pakt med Israels hus og med Judas hus.

Ikke i samsvar med den pakten jeg gjorde med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å lede dem ut av Egypt; fordi de ikke fortsatte i min pakt, og jeg betraktet dem ikke, sier Herren.

For dette er pakten som jeg vil inngå med Israels hus etter de dager, sier Herren; jeg vil plassere mine lover i deres sinn og skrive dem i deres hjerter; og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

Og de skal ikke lære sin nabo, og si: Kjenn Herren; for alle skal kjenne meg fra den minste til den største.

For jeg vil være barmhjertig mot deres urettferdigheter, og deres synder og deres lovbrudd vil jeg ikke huske lenger.

Når han sier en ny pakt, har han gjort den første pakt gammel. Nå er det som er gammelt, i ferd med å forsvinne.