Verse 1
Hei prester, hør dette; og dere i Israels hus, lytt; og kongehuset, vær oppmerksom; for dommen retter seg mot dere, fordi dere har vært en snare i Mizpah, og et nett som er brettet ut over Tabor.
Verse 2
Opprørerne har en dyp hensikt om å slakte, selv om jeg har irettesatt dem.
Verse 3
Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg; for nå, Efraim, er du utro, og Israel er besmittet.
Verse 4
De vil ikke endre sine veier for å vende seg til sin Gud; for utroskapens ånd er midt blant dem, og de har ikke kjent Herren.
Verse 5
Og Israels stolthet vitner mot ham: derfor skal Israel og Efraim falle på grunn av sin urett; Juda skal også falle sammen med dem.
Verse 6
De skal gå med sine flokker og buskap for å søke Herren; men de skal ikke finne ham; han har trukket seg unna dem.
Verse 7
De har handlet svikaktig mot Herren; for de har fått illegitime barn; nå skal en måned fortære dem med sine avgrensninger.
Verse 8
Blås hornet i Gibea, og trompeten i Rama; rop høyt ved Bethaven, og si: Benjamin, kom hit!
Verse 9
Efraim skal bli ødelagt på irettesettelsens dag; blant Israels stammer har jeg gjort kjent hva som snart vil skje.
Verse 10
Judas fyrstene er som de som fjerner grensemerker; derfor vil jeg utgyte min vrede over dem som vann.
Verse 11
Efraim er undertrykt og knust i sin dom, fordi han har gått frivillig bort fra budene.
Verse 12
Derfor vil jeg være som en møll for Efraim, og som råte for Judas hus.
Verse 13
Da Efraim så sin sykdom, og Juda så sitt sår, gikk Efraim til assyrerne og sendte bud til kong Jareb; men han kunne ikke helbrede deg, eller kurere ditt sår.
Verse 14
For jeg vil være som en løve for Efraim, og som en ung løve for Judas hus: jeg vil rive og gå; jeg vil ta bort, og ingen skal redde ham.
Verse 15
Jeg vil gå og vende tilbake til min plass inntil de erkjenner sin synd og søker mitt ansikt; i sin nød vil de søke meg tidlig.