Da jeg ønsket å helbrede Israel, ble misgjerningen til Efraim avdekket, og ondskapen til Samaria: for de forkynner løgn; og tyven kommer inn, og røverne plyndrer fritt.

Og de tenker ikke i sine hjerter at jeg husker all deres ondskap: nå har deres egne gjerninger omringet dem; de står foran meg.

De gleder kongen med sin ondskap, og fyrstene med sine svik.

De er alle utro, som en ovn som varmes opp av bakeren, og som slutter å heve deigen etter at han har eltet den, inntil den er hevet.

I vår kings dager har fyrstene fått ham dyttet til vin; han strakte ut hånden mot spotterne.

For de har gjort hjertet sitt varmt som en ovn, mens de ligger på lur: bakeren sover hele natten; om morgenen brenner det som en flammende ild.

De er alle hete som en ovn og har fortært sine dommere; alle deres konger har falt: ingen av dem roper til meg.

Efraim har blandet seg blant folkene; Efraim er som en kake som ikke er snudd.

Fremmede har fortært hans styrke, og han vet det ikke: ja, grå hår finnes her og der på ham, men han legger ikke merke til det.

Og Israels stolthet vitner mot dem: de vender ikke tilbake til Herren sin Gud, eller søker ham for alt dette.

Efraim er også som en dum due uten innsikt: de roper til Egypt, de drar til Assyria.

Når de drar, vil jeg kaste nett over dem; jeg vil bringe dem ned som fuglene fra luften; jeg vil straffe dem, som deres folk har hørt.

Ve dem! For de har flyktet fra meg: ødeleggelse venter dem! Fordi de har falt fra meg: selv om jeg har forløst dem, har de likevel talt svik mot meg.

Og de har ikke ropt til meg med sitt hjerte, når de skrek fra sine senger: de samles for korn og vin, og de reiser opprør mot meg.

Selv om jeg har bundet og styrket armene deres, forestiller de seg fortsatt ondsinnede planer mot meg.

De vender tilbake, men ikke til den Høyeste: de er som en svikefull bue: deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av sitt rasende svik: dette skal bli deres hån i Egypt.