Verse 1
Byrden av visionens dal. Hva plager deg nå, at du har steget opp på takene?
Verse 2
Du som er full av uro, en tumultfylt by, en glad by: dine drepte menn er ikke falt for sverdet, heller ikke døde i kamp.
Verse 3
Alle dine herskere har flyktet sammen, de er bundet; de som er i deg, er fanget.
Verse 4
Derfor sa jeg: Se bort fra meg; jeg gråter hjerteskjærende; ikke prøv å trøste meg på grunn av ødeleggelsene av folket mitt.
Verse 5
For dette er en dag med nød, tramping og forvirring som Herren Gud av hærskarene bringer i visjonens dal; han bryter ned murene og roper til fjellene.
Verse 6
Og Elam bar bueskyttere, hester og stridsvogner; Kir avdekket sine skjold.
Verse 7
Og det vil skje at dalene dine skal være fulle av stridsvogner, og rytterne skal samle seg ved porten.
Verse 8
Og han avdekket beskyttelsen for Juda, og du så rustningen den dagen.
Verse 9
Dere så også bruddene i murene i Davids by, for de er mange; og dere har samlet vann i den nedre dammen.
Verse 10
Dere har telt husene i Jerusalem, og for å forsterke muren har dere brutt ned husene.
Verse 11
Dere laget også en grøft mellom de to murene for vannet i den gamle dammen; men dere har ikke sett mot Skaperen, eller hedret Ham som formet det lenge siden.
Verse 12
Og den dagen kalte Herren Gud av hærskarene til å gråte, til sorg og til å bruke sekk.
Verse 13
Og se, glede og fryd, slakte okser og drepe sauer, spise kjøtt og drikke vin; la oss spise og drikke; for i morgen skal vi dø.
Verse 14
Og det ble åpenbart for meg av Herren for hærskarene: Sannelig, denne synden vil ikke bli tilgitt før dere dør, sier Herren Gud for hærskarene.
Verse 15
Slik sier Herren Gud for hærskarene: Gå til skattmesteren, Shebna, som er over huset, og si,
Verse 16
Hva har du her? Og hvem har du her, at du har hugget deg ut en høy grav her, som en som hogger ut en grav, og lager en bolig for deg selv i klippen?
Verse 17
Se, Herren vil føre deg bort i et mektig fangenskap.
Verse 18
Han vil kaste deg som en ball inn i et stort land; der skal du dø, og der vil stridsvognene i din herlighet bli til skam for ditt herres hus.
Verse 19
Og jeg vil drive deg fra din post, og fra din stilling skal han fjerne deg.
Verse 20
Og det skal skje at jeg vil kalle min tjener Eliakim, sønn av Hilkiah.
Verse 21
Og jeg vil kle ham med din kappe, og styrke ham med beltet ditt; jeg vil overlate myndigheten din under hans omsorg, og han skal være en far for innbyggerne i Jerusalem og for huset til Juda.
Verse 22
Og nøkkelen til Davids hus vil jeg legge på hans skulder; så skal han åpne, og ingen skal stenge; og han skal stenge, og ingen skal åpne.
Verse 23
Og jeg vil feste ham som en peil på et sikkert sted; han skal være en herlig trone for sitt fars hus.
Verse 24
Og de skal henge på ham all herlighet fra hans fars hus, efterkommere og avkom, alle kar av liten mengde, fra kar av kopper til alle kar av flasker.
Verse 25
På den dagen, sier Herren for hærskarene, skal spikeren som er festet på det sikre stedet, bli fjernet, kuttes ned og falle; og byrden som var på det skal kuttes bort, for Herren har talt.