Verse 1
Å, HERRE, du er min Gud; jeg vil prise deg, jeg vil lovsynge ditt navn; for du har gjort fantastiske ting; dine råd fra gammel tid er trofasthet og sannhet.
Verse 2
For du har gjort en by til en haug; fra en beskyttet by til en ruinhaug: et palass for utlendinger skal ikke regnes som en by; det skal aldri bygges opp igjen.
Verse 3
Derfor skal de sterke folkene prise deg, og de fryktinngytende nasjonene skal skjelve for deg.
Verse 4
For du har vært en styrke for de fattige, en hjelp for de nødlidende, et tilfluktssted fra stormen, en beskyttelse mot varmen, når de fryktinngytende blåser som en storm mot muren.
Verse 5
Du skal bringe ned lyden av utlendinger, som varmen i et tørt sted; selv varmen med skyggen av en sky: grenen av de fryktinngytende skal bøyes ned.
Verse 6
Og på dette fjellet skal HERREN over hærer lage et festmåltid for alle folk, et festmåltid med fete retter, et festmåltid med utvalgte viner, av retter fulle av marv, av viner på bunnfall som er godt raffinert.
Verse 7
Og han skal ødelegge i dette fjellet sløret som dekker alle folk, og sløret som hviler over alle nasjoner.
Verse 8
Han skal svelge døden i seier; og Herren skal tørke bort tårer fra alle ansikter, og han skal fjerne sitt folks straff fra hele jorden; for HERREN har talt det.
Verse 9
Og det skal sies på den dagen: Se, dette er vår Gud; vi har ventet på ham, og han vil frelse oss; dette er HERREN; vi har ventet på ham, vi skal glede oss og være glade i hans frelse.
Verse 10
For på dette fjellet skal HERRENs hånd hvile, og Moab skal bli tråkket ned under ham, som halm som tråkkes ned på en søppeldynge.
Verse 11
Og han skal spre hendene sine midt iblant dem, som en svømmer sprer armene sine når han svømmer; og han skal bryte ned deres stolthet sammen med byttet de har i hendene.
Verse 12
Og festningen av de høye murene dine skal han bringe ned, legge lavt, og forvandle til støv.