Det skjedde i det fjortende året av kong Hiskias regjering at Sennakarib, kongen av Assyria, angrep alle de befestede byene i Juda og erobret dem.

Og kongen av Assyria sendte Rabshakeh fra Lakish til Jerusalem til kong Hiskia med en stor hær. Han stod ved kanalen til den øvre dammen på veien til fullerens mark.

Da kom Eliakim, Hilkias sønn, som var over husholdningen, og sekretæren Shebna, og Joah, Asafs sønn, som var skriver, ut til ham.

Og Rabshakeh sa til dem: Si nå til Hiskia: Slik sier den store kongen av Assyria; Hva er denne tilliten du stoler på?

Jeg sier at jeg har råd og styrke til krig. På hvem stoler du nå, når du reiser deg mot meg?

Se, du stoler på denne ødelagte staven fra Egypt; hvis en mann støtter seg på den, vil den gå inn i hånden hans og stikke ham. Slik er Farao, kongen av Egypt, for alle som setter sin lit til ham.

Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud; er det ikke han som Hiskia har fjernet høydene og altaret fra, og sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?

Så gi nå en garanti til min herre, kongen av Assyria, og jeg vil gi deg to tusen hester hvis du kan sette ryttere på dem.

Hvordan skal du da kunne kjempe mot én av de minste av min herskers tjenere, og stole på Egypt for stridsvogner og ryttere?

Og er jeg nå kommet opp uten Herren mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Gå opp mot dette landet og ødelegg det.

Da sa Eliakim og Shebna og Joah til Rabshakeh: Tal, ber jeg deg, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det; og tal ikke til oss på jødisk, så folket som er på muren, kan høre.

Men Rabshakeh sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg med disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, så de kan spise sitt eget avfall og drikke sitt eget vann med dere?

Så sto Rabshakeh opp, og ropte med høy røst på jødisk språk, og sa: Hør ordene fra den store kongen, kongen av Assyria.

Slik sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han skal ikke kunne redde dere.

La ikke Hiskia lure dere, og si: Herren vil helt sikkert redde oss; denne byen vil ikke bli overgitt til kongen av Assyria.

Hør ikke på Hiskia, for slik sier kongen av Assyria: Lag en avtale med meg og kom ut til meg, og spis hver hos sin vintre og hos sin fikentre, og drikk hver av vannene fra sin egen brønn;

Inntil jeg kommer og fører dere til et land som deres eget land, et land med korn og vin, et land med brød og vingårder.

Pass deg for at Hiskia ikke overbeviser dere, og sier: Herren vil redde oss. Har noen av nasjonenes guder reddet sitt land fra kongen av Assyria?

Hvor er gudene til Hamath og Arpad? Hvor er gudene til Sefarvaim? Og har de reddet Samaria ut av mine hender?

Hvem er de blant alle gudene i disse landene som har reddet sitt land ut av mine hender, så Herren skulle redde Jerusalem ut av mine hender?

Men de holdt kjeft og svarte ham ikke et ord, for kongens ordre var: Si ikke noe til ham.

Så kom Eliakim, sønnen av Hilkiah, som var over husholdningen, og sekretæren Shebna, og Joah, sønnen av Asaf, skriveren, til Hiskia med klærne revet, og fortalte ham ordene fra Rabshakeh.