Verse 1
Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
Verse 2
Tal trøstende til Jerusalem, og rop til henne at hennes strid er over, at hennes synd er tilgitt; for hun har fått dobbel straff fra Herrens hånd for alle sine synder.
Verse 3
Røsten av ham som roper i ørkenen: Rydd veien for Herren, gjør en rett vei i ørkenen for vår Gud.
Verse 4
Hver dal skal heves, og hvert fjell og høyde skal senkes; de krumme veier skal bli rette, og de ujevne steder skal bli jevne.
Verse 5
Og Herrens herlighet skal åpenbares, og alt kjød skal se det sammen; for Herrens munn har talt.
Verse 6
Røsten sa: Rop. Og han sa: Hva skal jeg rope? Alt kjød er gress, og all dens skjønnhet er som blomstene på marken.
Verse 7
Gresset visner, blomsten falmer; for Herrens ånd blåser på dem: forvisso, folket er gress.
Verse 8
Gresset visner, blomsten falmer; men Guds ord skal bestå for evig.
Verse 9
O Sion, som bringer gode budskap, løft deg opp på det høye fjellet; O Jerusalem, som bringer gode budskap, løft din stemme med styrke; løft den opp, vær ikke redd; si til Juda byer: Se, deres Gud!
Verse 10
Se, Herren Gud kommer med sterk hånd, og hans arm skal herske; se, hans belønning er med ham, og hans gjerning foran ham.
Verse 11
Han skal føre sin hjord som en gjeter; han skal samle lammene med sin arm, og bære dem mot sitt bryst, og mildt lede de som får unger.
Verse 12
Hvem har målt vannene i sin hånd, og målt ut himmelen med sin hånds bredde, og samlet støvet av jorden i en målestokk, og veid fjellene med vekter, og haugene med en balanse?
Verse 13
Hvem har veiledet Herrens Ånd, eller vært hans rådgiver og lært ham?
Verse 14
Med hvem tok han råd, og hvem instruerte ham, og lærte ham om dommens vei, og lærte ham kunnskap, og viste ham veien til forståelse?
Verse 15
Se, nasjonene er som en dråpe i en bøtte, og blir regnet som det lille støvet i balansen; se, han tar opp øyene som en meget liten ting.
Verse 16
Og Libanon er ikke tilstrekkelig til å brenne, og dyrene hans er ikke tilstrekkelig for et brennoffer.
Verse 17
Alle nasjoner er som ingenting for ham; og de regnes for ham mindre enn ingenting, og tomhet.
Verse 18
Hvem vil dere da likne Gud? eller hvilken likhet vil dere sammenligne ham med?
Verse 19
Håndverkeren smelter et gravert bilde, og gullsmeden dekker det med gull, og støper sølvkjeder.
Verse 20
Den som er så fattig at han ikke har noe offer, velger seg et tre som ikke råtner; han søker en dyktig håndverker for å lage et gravert bilde som ikke skal beveges.
Verse 21
Har dere ikke kjent? Har dere ikke hørt? Har det ikke blitt fortalt dere fra begynnelsen? Har dere ikke forstått fra jordens grunnvoller?
Verse 22
Det er han som sitter over jordens sirkel, og dens innbyggere er som gresshopper; han strekker ut himmelen som et teppe, og sprer dem ut som et telt å bo i.
Verse 23
Han gjør fyrstene til intet; han gjør dommerne på jorden som tomhet.
Verse 24
Ja, de skal ikke bli plantet; ja, de skal ikke bli sådd; ja, deres avkom skal ikke ta rot i jorden; og han skal også blåse på dem, og de skal visne, og stormen skal ta dem bort som agner.
Verse 25
Hvem vil dere da likne meg, eller kan jeg være lik? sier Den Hellige.
Verse 26
Løft deres øyne høyt, og se hvem som har skapt disse ting, som bringer ut deres hær ved antall; han kaller dem alle ved navn ved sin store makt, for han er sterk i kraft; ikke en svikter.
Verse 27
Hvorfor sier du, O Jakob, og taler du, O Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett er gått forbi min Gud?
Verse 28
Har du ikke kjent? Har du ikke hørt, at den evige Gud, Herren, Skaperen av jordens ender, blir ikke trett, heller ikke er han sliten? Hans forståelse er ubegripelig.
Verse 29
Han gir kraft til de trettemæte; og til dem som ikke har makt, øker han styrken.
Verse 30
Selv ungdommer skal bli trett og utslitt, og unge menn skal falle helt.
Verse 31
Men de som venter på Herren, skal forny sin styrke; de skal stige opp med vinger som ørner; de skal løpe, og ikke bli trett; og de skal gå, og ikke bli sliten.