Verse 1
Men nå sier Gud som skapte deg, O Jakob, og han som formet deg, O Israel, Frykt ikke! For jeg har forløst deg, jeg har kalt deg ved ditt navn; du er min.
Verse 2
Når du går gjennom vannene, vil jeg være med deg; og gjennom elvene, skal de ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ilden, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke svi deg.
Verse 3
For jeg er Herren din Gud, den Hellige i Israel, din Frelser: Jeg ga Egypt som betaling for deg, Etiopia og Seba for deg.
Verse 4
Fordi du var dyrbar i mine øyne, og hedret, og jeg har elsket deg: derfor vil jeg gi mennesker i stedet for deg, og folk i stedet for ditt liv.
Verse 5
Frykt ikke, for jeg er med deg: jeg vil hente dine etterkommere fra øst, og samle dem fra vest;
Verse 6
Jeg vil si til nord, Slipp; og til sør, Ikke hold tilbake: bring mine sønner fra langt borte, og mine døtre fra jordens ender;
Verse 7
Hver eneste en som er kalt med mitt navn; for jeg har skapt ham til min ære, jeg har formet ham.
Verse 8
Fremfør det blinde folket som har øyne, og de døve som har ører.
Verse 9
La alle nasjoner bli samlet, og la folkene komme sammen. Hvem av dem kan erklære dette og vise oss de tidligere profetier? La dem fremstille sine vitner, så de kan bli rettferdiggjort; eller la dem høre, og si: "Det er sannhet."
Verse 10
Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har valgt, for at dere skal kjenne og tro meg, og forstå at jeg er han: før meg ble ingen Gud skapt, og ingen skal bli skapt etter meg.
Verse 11
Jeg, ja jeg, er Herren; og ved siden av meg er det ingen frelser.
Verse 12
Jeg har erklært, og frelst, og jeg har vist, da det ikke var noen annen Gud blant dere: derfor er dere mine vitner, sier Herren, at jeg er Gud.
Verse 13
Ja, før dagen var, er jeg han; og ingen kan redde fra min hånd: jeg vil handle, og hvem kan stoppe det?
Verse 14
Slik sier Herren, deres løser, den Hellige i Israel; for deres skyld har jeg sendt til Babylon og har nedbrutt alle deres styrker, og kaldéerne, de hvis rop er i skipene.
Verse 15
Jeg er Herren, deres Hellige, skaperen av Israel, deres Konge.
Verse 16
Slik sier Herren, som lager vei i havet, og sti i de mektige vannene;
Verse 17
Som bringer frem vognen og hesten, hæren og makten; de skal ligge ned sammen, de skal ikke reise seg igjen: de er utryddet, de er slukket som lin.
Verse 18
Husk ikke de tidligere tingene, og betrakt ikke de gamle bestemmelser.
Verse 19
Se, jeg vil gjøre noe nytt; nå skal det vise seg; skal dere ikke merke det? Jeg vil lage vei i ørkenen, og elver i ørkenen.
Verse 20
Dyrene på marken skal ære meg, ville dyr og ugler, fordi jeg gir vann i ørkenen og elver i ørkenen for å gi drikke til mitt folk, mine utvalgte.
Verse 21
Dette folket har jeg skapt for meg selv; de skal vise frem min pris.
Verse 22
Men du har ikke ropt på meg, O Jakob; du har blitt trett av å henvende deg til meg, O Israel.
Verse 23
Du har ikke brakt meg de unge dyrene av dine brennoffringer; du har ikke gitt meg ære med dine ofre. Jeg har ikke latt deg tjene med en gave, eller sliten deg ut med røkelse.
Verse 24
Du har ikke kjøpt noe søtt sukkerrør for penger, eller fylt meg med fettet av dine ofre; du har fått meg til å tjene med dine synder, du har sliten meg ut med dine misgjerninger.
Verse 25
Jeg, ja jeg, er han som utsletter dine overtredelser for min egen skyld, og jeg vil ikke huske dine synder.
Verse 26
Minn meg på dette: la oss forhandle sammen; forkynn du, så du kan bli rettferdiggjort.
Verse 27
Din første far har syndet, og dine lærere har overtrådt mot meg.
Verse 28
Derfor har jeg vanhelliget lederne av helligdommen, og jeg har gitt Jakob til forbannelse og Israel til vanære.