Hør på meg, dere som søker rettferdighet, dere som søker Herren: se til fjellet dere er hentet fra, og til dybden dere er hogd fra.

Se til Abraham, deres far, og til Sara som ga dere liv: for jeg kalte ham alene, velsignet ham, og gjorde ham tallrik.

For Herren skal trøste Sion; han skal trøste alle hennes ødelagte steder; han vil gjøre hennes ørken til Eden, og hennes ørken som Herrens hage; glede og lovsang skal finnes der, og en gledefull melodi.

Hør på meg, mitt folk; lyt til meg, min nasjon: for en lov skal gå ut fra meg, og min dom skal hvile som et lys for folket.

Min rettferdighet er nær; min frelse har kommet, og mine armer skal dømme folket; øyene skal vente på meg, og de skal stole på min arm.

Løft blikket deres til himmelen, og se ned mot jorden: for himmelen skal forsvinne som røyk, og jorden skal bli gammel som et klesplagg, og de som bor der skal dø på samme måte; men min frelse skal vare evig, og min rettferdighet skal ikke bli utslettet.

Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, folket i hvis hjerte min lov er; frykt ikke for menneskers hån, og vær ikke redd for deres forakt.

For møllen skal spise dem opp som et plagg, og ormen skal ete dem som ull; men min rettferdighet vil vare evig, og min frelse fra slekt til slekt.

Våkn opp, våkn opp, bli sterk, O Herrens arm; våkn opp, som i gamle dager, i de historiske slekter. Er det ikke du som har hugget Rahab, og såret dragen?

Er det ikke du som har tørket havet, vannene i det store dyp; som har gjort dybdene til en vei for de frigjorte å gå over?

Derfor skal de frigjorte av Herren vende tilbake, og komme syngende til Sion; evig glede skal være over deres hode; de skal oppleve fryd og glede; sorg og klage skal flykte bort.

Jeg er den som trøster dere; hvem er du, at du frykter for et menneske som skal dø, og for menneskesønnen som skal bli som gress?

Og glemmer Herren, din skaper, som har utstrakt himmelen, og lagt grunnvollene på jorden; og frykter stadig for undertrykkeren, som om han vil ødelegge? Hvor er undertrykkerens vrede?

Fangen haster for å bli løst, for at han ikke skal dø i fangenskap, eller at brødet hans skal svikte.

Men jeg er din Gud, som delte havet, hvis bølger brølte: Herren over hærskarene er hans navn.

Og jeg har lagt mine ord i din munn, og jeg har dekket deg i skyggen av min hånd, slik at jeg kan plante himmelen, og legge grunnlaget på jorden, og si til Sion: Du er mitt folk.

Våkn opp, våkn opp, reis deg, O Jerusalem, som har drukket av Herrens hånd koppen av hans vrede; du har drukket bunnen av koppen av skjelv, og presset den ut.

Det finnes ingen som leder henne blant alle sønnene hun har født; verken er det noen som tar henne ved hånden av alle sønnene hun har oppdratt.

To ting har kommet over deg; hvem vil trøste deg? ødeleggelse og ruin, hungersnød og sverd; hvem skal trøste deg?

Dine sønner har svimt av; de ligger ved hodet av alle gatene, som en vill okse i et nett; de er fulle av Herrens vrede, irettesettelsen fra din Gud.

Derfor hør nå dette, du som er plaget og beruset, men ikke av vin:

Slik sier din Herre Herren, og din Gud som kjemper for sitt folk: Se, jeg har fjernet koppen av skjelv fra din hånd, selv bunnen av koppen av min vrede; du skal ikke drikke den igjen.

Men jeg vil gi den i hendene til dem som undertrykker deg; som har sagt til deg: Bøy deg ned, så vi kan gå over; og du har lagt kroppen din som bakken, og som gaten, for dem som gikk over.