Likevel skal mørket ikke være så stort som det var i hennes nød, da han først alvorlig plaget landet Sebulon og landet Naftali, og etterpå gjorde han det verre ved sjøveien, på den andre siden av Jordan, i Galilea blant folkene.

Folket som vandret i mørket har sett et stort lys; lyset har skint over dem som bor i dødens skygge.

Du har økt folket, men ikke gitt dem mer glede; de gleder seg for ditt ansikt slik som ved innhøstingen, og som menn jubler når de deler byttet.

For du har brutt åket av hans byrde, og staven som hvilte på hans skulder, og den undertrykkendes kjepp, akkurat som på Midjans dag.

For i hver krig lyder det forvirrende støy; men dette skal være med flamme og brennstoff.

For til oss er et barn født, til oss er en sønn gitt; og regjeringen skal hvile på hans skulder: og hans navn skal kalles Underfull, Rådgiver, Den mektige Gud, Den evige Far, Freds Fyrste.

Av veksten i hans regjering og fred skal det ikke være noen ende, på Davids tron og på hans rike, for å opprette og etablere det med rettferdighet fra nå av og til evig tid. Herrens brennende iver vil utføre dette.

Herren sendte et ord til Jakob, og det har kommet til Israel.

Og alt folket skal vite, også Efraim og innbyggerne i Samaria, som taler med stolthet,

Murtsteinene har falt, men vi vil bygge igjen med hugde steiner; morbærtrærne er felte, men vi vil erstatte dem med sedertre.

Derfor skal Herren reise opp mot ham fiendene av Rezin, og forene hans motstandere.

Syrerne foran, og filisterne bak; og de skal åpent fortære Israel. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.

For folket vender seg ikke til ham som slår dem, og de søker ikke Herren, hærskarenes Gud.

Derfor skal Herren kutte av fra Israel hode og hale, greiner og rush, på en dag.

Den gamle og ærverdige, han er hodet; og profeten som underviser i løgner, han er halen.

For lederne av dette folket får dem til å villede, og de som ledes av dem blir ødelagt.

Derfor skal Herren ikke ha glede i deres unge menn, heller ikke vise nåde mot deres foreldreløse og enker; for hver enkelt av dem er en hykler og onde gjerninger, og hver munn taler dårskap. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.

For ondskap brenner som ilden; den skal fortære torner og tistler, og skal antenne i skogen og kratt, og de skal stige opp som røyken.

Gjennom Herrens vrede blir landet mørkt, og folket skal være som brensel til ilden: ingen mann skal spare sin bror.

Og han skal rive med høyre hånd, og være sulten; og han skal spise med venstre hånd, og de skal ikke bli tilfreds: hver mann skal spise sitt eget kjøtt.

Manasse, Efraim; og Efraim, Manasse; og sammen skal de stå imot Juda. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.