Verse 1
Jakob, en tilbedelse av Gud og Herren Jesus Kristus, til de tolv stammene som er spredt omkring, hilsner.
Verse 2
Mine brødre, betrakt det som glede når dere møter mange prøvelser;
Verse 3
For dere vet at prøving av troen deres frembringer tålmodighet.
Verse 4
Men la tålmodigheten ha sitt fullkomne resultat, så dere kan være hele og fullkomne, uten å mangle noe.
Verse 5
Hvis noen av dere mangler visdom, la ham be til Gud, som gir liberalt til alle uten å bebreide, og det skal bli gitt ham.
Verse 6
Men la ham be med tro, uten å tvile. For den som tviler, er som en bølge i havet, drevet og kastet av vinden.
Verse 7
For la ikke tvileren tro at han skal motta noe fra Herren.
Verse 8
En som er dobbeltsinnet, er ustabil i alle sine veier.
Verse 9
La den som er mindre heldig glede seg over sin opphøyelse,
Verse 10
men den rike, når han blir fornedret; for som blomsten av gresset vil han falme.
Verse 11
For solen går opp med brennende hete, og gresset visner, og blomsten faller av, og dens skjønnhet visner; slik skal også den rike mannen falme bort i sine veier.
Verse 12
Velsignet er mannen som utholder fristelse: for når han er prøvd, skal han motta livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.
Verse 13
La ingen si når han blir fristet: Jeg blir fristet av Gud; for Gud kan ikke fristes av det onde, og han frister heller ingen.
Verse 14
Men enhver blir fristet når han lokkes av sin egen lyst.
Verse 15
Når så lysten har unnfanget, føder den synd; og synd, når den er fullført, føder død.
Verse 16
Ikke gå deg vill, mine kjære brødre.
Verse 17
Hver god gave og hver fullkommen gave kommer ovenfra, og kommer fra lysenes Far, hos hvem det ikke finnes endring eller skygge av endring.
Verse 18
Av sin egen vilje ga han oss nytt liv ved sannhetens ord, slik at vi skulle være de første fruktene av hans skapelse.
Verse 19
Derfor, mine elskede brødre, la enhver være hurtig til å høre, langsom til å tale, langsom til å bli sint.
Verse 20
For menneskets sinne fører ikke til Guds rettferdighet.
Verse 21
Derfor, legg til side all urenhet og overflødig ondskap, og ta imot med ydmykhet det innpodede ordet, som kan frelse sjelene deres.
Verse 22
Men vær ordets gjøre, og ikke bare hører, som bedrager seg selv.
Verse 23
For hvis noen hører ordet, men ikke gjør det, er han lik en mann som ser sitt naturlige ansikt i et speil.
Verse 24
For han ser på sitt eget ansikt og går bort, og glemmer straks hva slags mann han var.
Verse 25
Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov, og varer i den, og ikke er en glemsom lytter, men en som handler, han skal bli velsignet i sin gjerning.
Verse 26
Hvis noen blant dere synes å være religiøs, og ikke kontrollerer sin tunge, men bedrar sitt eget sinn, så er hans religion forgjeves.
Verse 27
Ren religion og uplettet for Gud og Faderen er dette: Å besøke foreldreløse og enker i deres nød, og å holde seg selv ubesmittet fra verden.