Verse 1
Slik sier Herren til meg: Gå og skaff deg et linbelte, og bind det om livet ditt, og legg det ikke i vann.
Verse 2
Så fikk jeg et linbelte etter Herrens ord, og jeg bandt det rundt livet mitt.
Verse 3
Og Herrens ord kom til meg en gang til og sa:
Verse 4
Ta beltet du har fått, og reis deg; gå til Eufrat og skjul det der i et hull i klippen.
Verse 5
Så gikk jeg og skjulte det ved Eufrat, slik Herren hadde befalt.
Verse 6
Og det skjedde etter mange dager, at Herren sa til meg: Reis deg, gå til Eufrat, og hent det derfra, som jeg befalte deg.
Verse 7
Da gikk jeg til Eufrat, gravde og tok beltet fra stedet hvor jeg hadde skjult det; og se, beltet var ødelagt, det kunne ikke brukes.
Verse 8
Da kom Herrens ord til meg og sa:
Verse 9
Slik sier Herren: På denne måten vil jeg skade Juda stolthet og den store stoltheten i Jerusalem.
Verse 10
Dette onde folket, som nekter å høre mine ord, som følger sine egne ønsker og dyrker andre guder, skal bli som dette beltet, som ikke er til nytte.
Verse 11
For som beltet sitter tett rundt livet på en mann, slik har jeg gjort hele Israels hus og hele Judas hus nære til meg, sier Herren, for at de skal være mitt folk, ett navn, en ros og en ære; men de ville ikke høre.
Verse 12
Derfor skal du tale til dem dette ordet: Slik sier Herren Gud i Israel: Hver krukke skal fylles med vin; og de skal si til deg: Vet vi ikke at hver krukke skal fylles med vin?
Verse 13
Da skal du si til dem: Slik sier Herren: Se, jeg vil fylle alle innbyggere i dette landet, både kongene som sitter på Davids trone, prestene, profetene og alle innbyggerne i Jerusalem, med beruselse.
Verse 14
Og jeg vil slå dem mot hverandre, både fedre og sønner sammen, sier Herren: Jeg vil ikke vise medfølelse, ikke spare, ikke ha barmhjertighet, men ødelegge dem.
Verse 15
Hør, og vær oppmerksom; vær ikke stolte, for Herren har talt.
Verse 16
Gi ære til Herren din Gud, før han forårsaker mørke, og før føttene deres snubler på de mørke fjellene; og mens dere ser etter lys, forvandles det til dødsskygge og blir til dyp mørke.
Verse 17
Men hvis dere ikke vil høre, vil min sjel gråte i hemmelighet for deres stolthet; og mine øyne skal gråte bittert og renne over med tårer, fordi Herrens flokk blir bortført som fanger.
Verse 18
Si til kongen og dronningen: Ydmyk dere, sett dere ned; for deres makt skal falle, også kronen av deres ære.
Verse 19
Sørlandets byer skal være stengt, og ingen skal åpne dem; Juda skal bli bortført, det skal bli helt bortført.
Verse 20
Løft opp blikket deres, og se dem som kommer fra nord: hvor er flokken som ble gitt deg, din vakre flokk?
Verse 21
Hva vil du si når han straffer deg? For du har lært dem å være ledere over deg; skal ikke sorger gripe deg, som en kvinne i fødselsveer?
Verse 22
Og hvis du sier i ditt hjerte: Hvorfor skjer dette med meg? For din store urett har avdekket din skam.
Verse 23
Kan etiopieren endre sin hud, eller leoparden sine flekker? Da kan også dere gjøre godt, dere som er vant til å gjøre ondt.
Verse 24
Derfor vil jeg spre dem som halm som blåser bort med ørkenvinden.
Verse 25
Dette er din skjebne, delen av dine mål fra meg, sier Herren; fordi du har glemt meg, og stolt på løgn.
Verse 26
Derfor vil jeg avdekke skammen din.
Verse 27
Jeg har sett dine utroskap og dine hesters hvininger, den vanæren som preger ditt hor, og dine avskyeligheter på høydene i markene. Ve deg, O Jerusalem! Vil du ikke bli ren? Når skal dette skje?