HERRENs ord som kom til Jeremia angående svikt.

Juda sørger, og portene deres er tårer; de er svarte som jorden; og ropet fra Jerusalem har steget opp.

Og deres adelsmenn har sendt sine små til vannet: de kom til brønnene, men fant ingen vann; de kom tilbake med karene sine tomme; de var skamfulle og forvirret, og dekket hodene sine.

Fordi jorden er sprukket, for det har ikke vært regn i landet; pløyerne var skamfulle og dekket sine hoder.

Ja, hindene kalvte også på marken og forlot den, for det var ikke noe gress.

Og de ville dyrene sto i de høye stedene; de snuste inn vinden; øynene deres ble svake, fordi det ikke var noe gress.

Å HERRE, selv om våre synder vitner mot oss, gjør det for din navns skyld; for vi har syndet mot deg.

Å Israels håp, din frelser i våre nødstider, hvorfor skal du være som en fremmed i landet, og som en reisende som stopper for natten?

Hvorfor skal du være som en mann i vanskeligheter, som en mektig mann som ikke kan frelse? Men, Å HERREN, du er midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn; forlat oss ikke.

Så sier HERREN til dette folket: Slik har de elsket å gå, de har ikke holdt tilbake sine føtter; derfor vil ikke HERREN ta imot dem; han vil nå huske deres synder og straffe dem.

Da sa HERREN til meg: Be ikke for dette folket for deres velbehag.

Når de faster, vil jeg ikke høre deres skrik; og når de gir brennoffer og offer, vil jeg ikke ta imot dem: men jeg vil fortære dem med sverd, hungersnød og pest.

Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverdet, og dere skal ikke ha sult; men jeg vil gi dere helbred i dette stedet.

Da sa HERREN til meg: Profetene profeterer løgner i mitt navn: Jeg sendte dem ikke, jeg befalte dem ikke, eller talte til dem; de spår for dere en falsk visjon og spådommer fra sitt hjerte.

Derfor sier HERREN om profetene som profeterer i mitt navn, som jeg ikke sendte; men de sier: Sverd og hungersnød skal ikke være i dette landet; de skal straffes med sverd og hungersnød.

Og folket som de profeterer til, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnøden og sverdet; og de skal ikke ha noen til å begrave dem, hverken deres hustruer, sønner eller døtre; for jeg vil utgyte deres ondskap over dem.

Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne renne over med tårer natt og dag, og la dem ikke opphøre; for min folks jomfru er knust med et stort sår, med et alvorlig brudd.

Hvis jeg går ut i marken, ser jeg dem som er drept med sverd; og hvis jeg går inn i byen, ser jeg de som sulter; ja, både profeten og presten går omkring i et land de ikke kjenner.

Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ikke noe godt; og for tiden med helbredelse, se, det er ulykke!

Vi bekjenner, Å HERREN, vår ondskap og syndene til våre fedre: for vi har syndet mot deg.

Forkast oss ikke, for din navns skyld; ikke skjemme tronen for din herlighets skyld: Husk, bryt ikke din pakt med oss.

Er det noen blant de falske gudene som kan bringe regn? Eller kan himmelen sende ned regn? Er ikke du, Å HERREN, vår Gud? Derfor vil vi vente på deg; for du har skapt alt dette.