Ordet fra Herren kom også til meg og sa:

Du skal heller ikke ta deg en kvinne, eller ha sønner eller døtre i dette stedet.

For slik sier Herren om sønnene og døtrene som er født i dette stedet, om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet;

De vil dø en grusom død; de skal ikke bli omtalt med klager eller begraves; de skal være som avføring på jorden: de skal bli fortært av sverdet og hungersnød, og kroppene deres skal være mat for himmelens fugler og jordens ville dyr.

For slik sier Herren: Gå ikke inn i sorgens hus; ikke gå for å sørge eller klage over dem; for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, også min barmhjertighet og min kjærlighet.

Både de store og de små skal dø i dette landet; de skal ikke bli begravet, og ingen skal sørge for dem, eller skade seg selv, eller gjøre seg skallet for dem.

Ingen skal sørge for dem i sorg, for å trøste dem for de døde; ingen skal gi dem trøstende drikke for mor eller far.

Du skal heller ikke gå inn i festlokalen for å sitte med dem og spise og drikke.

For slik sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Se, jeg vil få gledens stemme og gledesrøsten til å opphøre i dette stedet i deres dager, brudgommens stemme og brudens stemme.

Og det skal skje, når du viser dette folket alle disse ordene, at de skal si til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd mot Herren, vår Gud?

Da skal du si til dem: Fordi deres fedre har forlatt meg, sier Herren, og vandret etter andre guder, og har tjent dem, og har tilbedt dem, og har forlatt meg og ikke holdt min lov.

Og dere har gjort verre enn fedrene deres; for se, dere vandrer hver og en etter sitt onde hjerte, slik at de ikke vil lytte til meg.

Derfor vil jeg kaste dere ut av dette landet inn i et land dere ikke kjenner, verken dere eller deres fedre; og der skal dere tjene andre guder dag og natt; der vil jeg ikke vise dere velvilje.

Derfor, se, dagene kommer, sier Herren, da det ikke lenger skal bli sagt: Herren lever, som førte Israels barn opp fra Egypt;

Men: Herren lever, som førte Israels barn opp fra det nordlige landet og fra alle de landene dit jeg har drevet dem; og jeg vil føre dem tilbake til det landet jeg gav til fedrene deres.

Se, jeg vil sende etter mange fiskere, sier Herren, og de skal fiske dem; og etterpå vil jeg sende etter mange jegere, og de skal jakte dem fra hver høyde og fra hver ås, og ut av hulene.

For mine øyne ser alle deres veier: De er ikke skjult for mitt ansikt, og deres misgjerning er ikke skjult for mine øyne.

Og jeg vil først gjøre regnskap for deres misgjerning og deres skyld; fordi de har vanhelliget mitt land og fylt min arv med likene av det avskyelige de har gjort.

Å Herre, min styrke, min festning, mitt tilfluktssted i trengselens dag, folkeslagene skal komme til deg fra jordens ender og si: Sannelig, våre fedre har arvet løgner, tomhet og ting som ikke gir noe utbytte.

Kan en mann lage guder for seg selv, og de er ingen guder?

Derfor, se, jeg vil en gang for alle få dem til å vite, jeg vil få dem til å kjenne min hånd og min makt; de skal vite at mitt navn er Herren.