Så sier Herren: Gå ned til kongens hus i Juda, og tal der dette ordet.

Og si: Hør Herrens ord, O konge av Juda, som sitter på Davids trone, du, og dine tjenere, og ditt folk som kommer inn gjennom disse portene:

Så sier Herren: Utfør rettferd og rett, og redde de bortførte ut av undertrykkerens hånd; og gjør ikke urett, gjør ikke vold mot fremmede, foreldreløse eller enker, og utgytt ikke uskyldig blod på dette stedet.

For hvis dere virkelig gjør dette, skal det komme konger gjennom husets porter som sitter på Davids trone, rir i vogner og på hester, han, hans tjenere og hans folk.

Men hvis dere ikke vil høre disse ordene, da sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli en ruine.

For slik sier Herren til kongens hus i Juda: Du er Gilead for meg, og toppen av Libanon; men jeg vil uten tvil gjøre deg til en ørken, og byer som ikke er bebodde.

Og jeg vil sende ødeleggere mot deg, hver med sitt våpen; de skal felle dine utvalgte sedertre, og kaste dem på bålet.

Mange nasjoner skal gå forbi denne byen, og de skal si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?

Da skal de svare: Fordi de har forlatt pakt med Herren, sin Gud, og tilbedt andre guder og tjent dem.

Gråt ikke for de døde, sørg ikke over ham; men gråt dypt for ham som drar bort, for han skal ikke komme tilbake mer, eller se sitt hjemland.

For slik sier Herren angående Shallum, Josias' sønn, konge av Juda, som regjerte i stedet for sin far Josias, som gikk bort fra dette stedet; han skal ikke vende tilbake dit mer.

Men han skal dø der de har ført ham i fangenskap, og han skal ikke se dette landet mer.

Ve den som bygger sitt hus med urett, og sine kamre med urett; som bruker sin nabos arbeid uten å betale, og ikke gir ham for sitt arbeid;

Som sier: Jeg vil bygge meg et stort hus med romslige kamre, skaffe vinduer i dem; de skal være kledde med sedertre og malt med vermilion.

Skal du regjere bare fordi du kler deg i sedertre? Har ikke din far spist og drukket, og gjort rett og rettferd, og da hadde han det bra?

Han dømte saken til den fattige og trengende; så hadde det det bra med ham: var ikke dette å kjenne meg? sier Herren.

Men dine øyne og ditt hjerte er bare for din grådighet, og for å utgyte uskyldig blod, og for undertrykkelse og vold, for å gjøre det.

Derfor sier Herren angående Jehoiakim, Josias' sønn, konge av Juda: De skal ikke sørge for ham, og si: Åh, min bror! eller: Åh, søster! De skal ikke sørge for ham, som sier: Åh, herre! eller: Åh, hans herlighet!

Han skal begraves med begravelsen av et esel, dratt og kastet bort utenfor Jerusalems porter.

Gå opp til Libanon, og rop; løft stemmen i Bashan, og rop fra passasjene; for alle dine elskere er ødelagt.

Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vane fra ung alder, at du ikke adlød min stemme.

Vinden skal ta alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap: da skal du skamme deg og bli forvirret for all din ondskap.

O innbygger av Libanon, som gjør ditt rede i sedertre, hvor tragisk skal det ikke bli når fødselsriene kommer over deg!

Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Coniah, Jehoiakims sønn, konge av Juda, var seglet på min høyre hånd, vil jeg dra deg derfra;

Og jeg vil gi deg i hånden på dem som søker ditt liv, og i hånden på dem hvis ansikt du frykter, selv i hånden på Nebukadnesar, konge av Babylon, og i hånden på kaldeerne.

Og jeg vil kaste deg og din mor, som fødte deg, til et annet land, hvor dere ikke er født; og der skal dere dø.

Men til det landet som de ønsker å vende tilbake til, dit skal de ikke vende tilbake.

Er denne mannen Coniah en foraktet, knust figur? Er han et kar hvor det ikke finnes glede? Hvorfor blir han kastet ut, han og hans avkom, og kastes inn i et land som de ikke kjenner?

O jord, jord, jord, hør Herrens ord.

Så sier Herren: Skriv denne mannen barnløs, en mann som ikke skal lykkes i sine dager; for ingen av hans etterkommere skal lykkes, som sitter på Davids trone, og regjerer mer i Juda.