Ordet som kom til Jeremias angående hele folket i Juda, i det fjerde året av Jehoiakim, sønn av Josia, konge over Juda, som var det første året av Nebukadnesar, konge over Babylon;

Profeten Jeremias talte til hele folket i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem, og han sa:

Fra det trettende året av Josia, sønn av Amon, konge over Juda, til denne dagen, som er det tjuetredje året, har Herrens ord vært med meg, og jeg har talt til dere tidlig og ofte; men dere har ikke hørt.

Og Herren har sendt sine tjenere, profetene, til dere tidlig og ofte; men dere har ikke hørt og har ikke vært villige til å lytte.

De sa: Vender dere nå tilbake hver og en fra sine onde gjerninger, og bo i det land som Herren har gitt dere og deres fedre for alltid:

Og gå ikke til andre guder for å tjene og tilbe dem, og ikke gjør meg sint med deres handlinger; så vil jeg ikke gjøre dere noe ondt.

Men dere har ikke hørt meg, sier Herren; da vil dere gjøre meg sint med deres handlinger, til skade for dere selv.

Derfor sier Herren, hærers Gud: Fordi dere ikke har hørt mine ord,

Se, jeg vil sende og hente alle familiene fra nord, sier Herren, og Nebukadnesar, kongen av Babylon, min tjener. Jeg vil bringe dem mot dette landet, mot innbyggerne der, og mot alle nasjonene rundt omkring; jeg vil fullstendig ødelegge dem og gjøre dem til en skrekk og til evig ødeleggelse.

Dessuten vil jeg ta bort gleden fra brudgommens og brudens stemme, lyden av kvernen, og lyset fra lampen.

Og hele dette landet skal bli en ødemark, og en skrekk; og disse nasjonene skal tjene kongen av Babylon i sytti år.

Og det skal skje, når sytti år er fullført, at jeg vil straffe kongen av Babylon og den nasjonen, sier Herren, for deres urett, og landet til kaldéerne, og vil gjøre det til evig ødeleggelse.

Og jeg vil utføre alle mine ord over det landet som jeg har uttalt mot det, alt som er skrevet i denne bok, som Jeremias har profetert mot alle nasjonene.

For mange nasjoner og store konger skal også få tjene dem; og jeg vil gi dem tilbake etter deres gjerninger og etter verkene av deres egne hender.

For slik sier Herren Gud over Israel til meg: Ta vinkoppen av denne kalken med min vrede, og la alle nasjonene jeg sender deg til, drikke den.

Og de skal drikke, og bli opprørt, og bli forvirret, på grunn av sverdet som jeg vil sende blant dem.

Da tok jeg koppen fra Herrens hånd, og fikk alle nasjonene til å drikke, som Herren hadde sendt meg til:

Nemlig Jerusalem, og byene i Juda, med dens konger og dens fyrster, for at jeg skal gjøre dem til en ødemark, en fryktelighet, en hissing, og en forbannelse; som det er i dag.

Farao, konge av Egypt, hans tjenere, og hans fyrster, og hele hans folk;

Og alle de blandede folkene, og alle kongene av landet Us, og alle kongene av filisternes land, og Askelon, og Azzah, og Ekron, og restene av Ashdod,

Edom, og Moab, og Ammon,

Og alle kongene av Tyrus, og alle kongene av Sidon, og kongene av øyene som ligger bortenfor havet,

Dedan, og Tema, og Buz, og alle de som befinner seg i de ytterste kantene,

Og alle kongene av Arabia, og alle kongene av de blandede folkene som bor i ørkenen,

Og alle kongene av Simri, og alle kongene av Elam, og alle kongene av mederne,

Og alle kongene av nord, fjern og nær, den ene med den andre, og alle kongedømmene i verden, som ligger på jordens overflate: og kongen av Sesjakh skal drikke etter dem.

Derfor skal du si til dem: Så sier Herren over hærer, Israels Gud; Drikk, og bli beruset, og brek, og fall, og reis dere ikke mer, på grunn av sverdet som jeg vil sende blant dere.

Og det skal være, om de nekter å ta koppen fra din hånd for å drikke, da skal du si til dem: Så sier Herren over hærer; Dere skal visselig drikke.

For se, jeg begynner å bringe ulykke over byen som blir kalt med mitt navn, og skal dere da være helt ustraffet? Dere skal ikke være ustraffet; for jeg vil kalle på et sverd over alle innbyggerne på jorden, sier Herren over hærer.

Derfor profeterer du mot dem alle disse ordene, og si til dem: Herren skal brøle fra det høye, og la sin stemme lyde fra sin hellige bolig; han skal brøle mektig over sin bolig; han skal gi et rop, som de som tråkker druer, mot alle innbyggerne på jorden.

Et skrik skal komme helt til jordens ender; for Herren har en rettssak med nasjonene, han vil holde rett med alt kjød; han vil gi dem som er ugudelige til sverdet, sier Herren.

Så sier Herren over hærer: Se, ulykke skal gå fra nasjon til nasjon, og en stor virvelvind skal bli hevet opp fra jordens kyster.

Og de drepte av Herren skal den dagen være fra den ene enden av jorden til den andre enden av jorden; de skal ikke bli sørget over, heller ikke samlet, eller begravet; de skal bli som avføring på jorden.

Uro dere, dere hyrder, og gråt; og rull dere i asken, dere ledende blant flokken; for dagene for deres slakt og for deres spredning er fullført; og dere skal falle som et behagelig kar.

Og hyrdene skal ikke ha noe sted å flykte, heller ikke de ledende blant flokken til å unnslippe.

En stemme av klagesang fra hyrdene, og et hyl fra de ledende blant flokken, skal bli hørt; for Herren har ødelagt deres beite.

Og de fredelige boligene er revet ned på grunn av Herrens harde vrede.

Han har forlatt sin hule, som en løve; for deres land er øde på grunn av undertrykkelsens voldsomhet, og på grunn av hans store vrede.