Verse 1
De sier: Hvis en mann skiller seg fra sin kone, og hun forlater ham og gifter seg med en annen, kan han da vende tilbake til henne igjen? Blir ikke landet da sterkt forurenset? Men du har vært utro mot meg med mange elskere; likevel, kom tilbake til meg, sier Herren.
Verse 2
Løft opp blikket mot de høye steder og se hvor du ikke har vært utro. På veiene har du søkt dem, som en arabisk mann i ørkenen; og du har forurenset landet med dine utroskap og din ondskap.
Verse 3
Derfor har regnene blitt holdt tilbake, og det har ikke vært noe sensommerregn; og du har hatt et hårdnakket sinn, du har nektet å skamme deg.
Verse 4
Vil du ikke nå rope til meg: Min far, du er min veileder fra ungdommen?
Verse 5
Vil han bevare sin vrede for alltid? Vil han holde den til slutten? Se, du har talt og begått onde handlinger gjentatte ganger.
Verse 6
Herren sa også til meg i Josias regjeringstid: Har du sett hva Israel har gjort som har vendt meg ryggen? Hun har gått opp på hver høyde og under hvert grønt tre og vært utro.
Verse 7
Og jeg sa, etter at hun hadde gjort alt dette: Vend tilbake til meg. Men hun kom ikke tilbake. Og den illojale søsteren Juda så det.
Verse 8
Og jeg så, da jeg ga frafallen Israel skilsmissebrev for alt hennes utroskap, at hennes illojale søster Juda ikke fryktet, men gikk og var utro likevel.
Verse 9
Og det skjedde på grunn av lettsindigheten i hennes utroskap, at hun vanhelliget landet og begikk utroskap med steiner og trær.
Verse 10
Og enda har ikke den illojale søsteren Juda vendt tilbake til meg med sitt hele hjerte, men bare som om hun ville spille teater, sier Herren.
Verse 11
Og Herren sa til meg: Frafallen Israel har rettferdiggjort seg selv mer enn den illojale Juda.
Verse 12
Gå og forkynn disse ordene mot nord, og si: Vend tilbake, du frafalne Israel, sier Herren; jeg vil ikke la min vrede falle over dere, for jeg er barmhjertig, sier Herren, og jeg vil ikke holde vrede for alltid.
Verse 13
Bare erkjenn din ondskap, at du har overtrådt Herren din Gud og har spredd deg til de fremmede under hvert grønt tre, og dere har ikke fulgt min røst, sier Herren.
Verse 14
Vend tilbake, O frafalne barn, sier Herren; for jeg er din ektemann: og jeg vil ta dere én fra en by og to fra en familie og føre dere til Sion.
Verse 15
Og jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte, som skal gi dere kunnskap og forståelse.
Verse 16
Og det skal skje, når dere har blitt mange og økt i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Pakten med Herren; det skal ikke komme på tale; de skal ikke huske det; det skal ikke skje mer.
Verse 17
På den tiden skal de kalle Jerusalem Herren trone; og alle nasjoner skal samles der til Herrens navn, til Jerusalem; de skal ikke lenger følge sine onde hjerters egne tanker.
Verse 18
I de dagene skal Judas hus vandre sammen med Israels hus, og de skal komme sammen fra landet i nord til landet som jeg har gitt dere i arv til deres fedre.
Verse 19
Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna, og gi deg et godt land, en herlig arv blant nasjonene? Og jeg sa: Du skal kalle meg: Min far; og du skal ikke vende deg bort fra meg.
Verse 20
Sannelig, liksom en hustru svikaktig forlater sin ektemann, slik har dere handlet svikaktig mot meg, O Israels hus, sier Herren.
Verse 21
En stemme ble hørt på de høye steder, gråt og bønn fra Israels barn, for de har vridd om sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
Verse 22
Vend tilbake, dere frafalne barn, så vil jeg helbrede dere. Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.
Verse 23
Sannelig, forgjeves er håpet om frelse fra fjellene og fra de mange åsene: sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse.
Verse 24
For skam har tært på arbeidet til våre fedre fra vår ungdom; deres flokker og deres besetninger, deres sønner og deres døtre.
Verse 25
Vi ligger i vår skam, og vår forvirring dekker oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom helt til denne dag, og vi har ikke fulgt Herren vår Gud.