Løp rundt i gatene i Jerusalem, se nå, og finn en mann, en som utøver rettferd og søker sannheten; da vil jeg tilgi.

Og selv om de sier: Herren lever; sverger de falskt.

Herre, ser ikke du på sannheten? Du har slått dem, men de sørger ikke; du har fortært dem, men de tar ikke imot rettledning: de har gjort ansiktene sine hardere enn stein; de nekter å vende om.

Derfor sa jeg, sannelig, dette folket er fattig; de kjenner ikke veien til Herren eller dommen fra sin Gud.

Jeg vil gå til de store mennene og tale til dem; for de kjenner veien til Herren og dommen fra sin Gud. Men disse har helt brutt åket og sprengt lenkene.

Derfor skal en løve fra skogen ta dem, og en ulv fra kvelden ødelegge dem; enhver som går ut derfra, skal bli revet i stykker; fordi de har mange overtredelser, og deres tilbakeslag har økt.

Hvordan kan jeg tilgi deg? Dine barn har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder: da jeg hadde mettet dem, begikk de hor og samlet seg i flokker i horenes hus.

De var som mette hester om morgenen; hver eneste hest søkte etter sin nabos kone.

Skal jeg ikke straffe disse ting? sier Herren; kan ikke min sjel hevnes over en slik nasjon som denne?

Gå opp på hennes murer, og ødelegg; men fullfør ikke ødeleggelsen; fjern hennes festningsverk, for de tilhører ikke Herren.

For Israels hus og Judas hus har handlet svikefullt mot meg, sier Herren.

De har nektet Herren og sagt: Det er ikke han; ingen ondt skal komme over oss; vi skal ikke se sverd eller hungersnød.

Og profetene blir som vind, og ordet er ikke i dem: slik skal det gå dem.

Derfor sier Herren over hærskarene, Fordi dere taler dette ordet, se, jeg vil gjøre mine ord i din munn til ild, og dette folket til ved, og det skal fortære dem.

Se, jeg vil sende en nasjon mot dere fra langt borte, O Israels hus, sier Herren: Det er en mektig nasjon, en gammel nasjon, en nasjon hvis språk dere ikke kjenner, og heller ikke forstår hva de sier.

Deres pilbue er som en åpen grav; de er alle sterke menn.

Og de skal spise opp din høst og ditt brød, som dine sønner og døtre skulle spise; de skal spise opp dine flokker og dine storfe; de skal ødelegge de omkransede byene dine, som du har satt din lit til, med sverd.

Likevel i de dager, sier Herren, vil jeg ikke gjøre en full slutt på dere.

Og det skal skje, når dere skal si: Hvorfor gjør Herren vår Gud alle disse ting mot oss? så skal du svare dem: Slik som dere har forlatt meg, og tjent fremmede guder i deres land, slik skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.

Forkynn dette i Jakobs hus, og kunngjør det i Juda, og si:

Hør nå dette, O uforstandige folk, som har øyne, men ikke ser; som har ører, men ikke hører:

Frykter dere ikke meg? sier Herren; vil dere ikke skjelve for min tilstedeværelse, som har lagt sanden som grense for havet med en evig forordning, så det ikke kan overskride; selv om bølgene svinger, kan de ikke overvinne; selv om de brøler, kan de ikke passere over det?

Men dette folket har et opprørsk hjerte; de har revoltert og dratt bort.

Heller ikke sier de i sine hjerter: La oss frykte Herren vår Gud, som gir regnvær, både det tidlige og det sene i sin tid; han forbeholder oss de avtalte ukene for innhøstingen.

Deres synder har holdt slike ting tilbake, og deres misgjerninger har hindret gode ting fra dere.

For blant mitt folk finnes det ugudelige menn; de legger seg i skjul, som en jeger som setter snarer; de setter opp en felle, de fanger mennesker.

Som et bur fylt med fugler, så er deres hus fulle av bedrag; derfor har de blitt store, og de har vokst.

De er blitt fete; ja, de overgår de onde i sine gjerninger; de dømmer ikke saken for farløse, men de trives; og retten for de trengende dømmer de ikke.

Skal jeg ikke se til disse ting? sier Herren; skal ikke min sjel hevnes over en slik nasjon som denne?

En merkelig og fryktinngytende ting skjer i landet;

Profetene profeterer falskt, og prestene hersker med sine midler; mitt folk elsker å ha det slik. Hva vil dere gjøre i slutten av dette?