Sedekiah var tjueen år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i elleve år i Jerusalem. Morens navn var Hamutal, datteren til Jeremia fra Libnah.

Og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, i samsvar med alt det som Jehoiakim hadde gjort.

For på grunn av Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem bort fra seg, at Sedekiah gjorde opprør mot kongen av Babylon.

Og det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem, leiret seg mot det, og bygde festninger rundt byen.

Så byen var beleiret inntil det ellevende året av kong Sedekiah.

Og i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, var hungersnøden stor i byen, slik at det ikke var brød for folket.

Da brøt byen sammen, og alle krigerne flyktet ut av byen om natten ved porten mellom de to murene, som var ved kongens hage; (nå var kaldeerne rundt byen) og de tok veien gjennom slettene.

Men kaldeernes hær forfulgte kongen, og innhentet Sedekiah i slettene ved Jeriko; og hele hans hær ble spredt fra ham.

Da tok de kongen, og førte ham opp til kongen av Babylon til Riblah i landet Hamath; der dømte han ham.

Og kongen av Babylon drepte Sedekiahs sønner for hans øyne; han drepte også alle judas fyrster i Riblah.

Så blindet han Sedekiah; og kongen av Babylon bandt ham med lenker, og førte ham til Babylon, og satte ham i fengsel inntil dagen for hans død.

I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, som var det nittonde året av Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom Nebuzaradan, kapteinen over livvakten som betjente kongen av Babylon, til Jerusalem,

Og han brente ned Herrens hus, kongens hus, og alle husene i Jerusalem, og alle de store menns hus brente han.

Og hele kaldeernes hær, som var med kapteinen over livvakten, brøt ned alle murene i Jerusalem rundt omkring.

Så førte Nebuzaradan, kapteinen over livvakten, bort noen av de fattige i folket, samt de som var blitt igjen i byen, de som hadde overgitt seg til kongen av Babylon, og resten av mengden.

Men Nebuzaradan, kapteinen over livvakten, lot noen av de fattige i landet bli tilbake for vinbøndene og for jordbrukerne.

Og søylene av bronse som var i Herrens hus, fotene og det bronsjehavet som var i Herrens hus, knuste kaldeerne og tok med seg all bronse til Babylon.

De tok også med seg krukkene, spadeverktøyene, lysestakene, skålene, skjeene og alle bronsjegefærene.

De tok boller, ildpanner, skåler, krukker, lysestaker, skjeer og kopper; alt som var av gull tok de bort, og det som var av sølv, tok de også.

De to søylene, ett hav, og tolv bronsjeokser som var under fotene, som kong Salomo hadde laget i Herrens hus: bronsjen til alle disse karene var uberegnelig.

Når det gjelder søylene, var høyden på en søyle atten alen, og en snor på tolv alen omkranset den; tykkelsen var fire fingre: den var hul.

En kapitél av bronse var på den; og høyden på kapitélen var fem alen, med nettverk og granatepler rundt kapitélene, alt av bronse. Den andre søylen og granateplene var også lik.

Og det var seks og nitti granatepler på en side; og alle granateplene på nettverket var hundre rundt omkring.

Og kapteinen over livvakten tok Seraiah, den øverste presten, og Zephaniah, den andre presten, og de tre dørvokterne:

Han tok også ut av byen en eunukk som hadde ansvar for krigerne, samt syv menn av dem som stod kongen nær, som ble funnet i byen; og den ledende skrifter av hæren, som tellte folket, og seksti menn av folket i landet, som ble funnet midt i byen.

Så tok Nebuzaradan, kapteinen over livvakten, dem, og førte dem til kongen av Babylon til Riblah.

Og kongen av Babylon drepte dem, og satte dem til døden i Riblah i landet Hamath. Slik ble Juda ført bort i fangenskap fra sitt eget land.

Dette er folket som Nebukadnesar førte bort i fangenskap: i det syvende året, tre tusen jøder og treogtyve:

I det attende året av Nebukadnesar førte han bort fangenskap fra Jerusalem åtte hundre og tretti personer:

I det treogtyvende året av Nebukadnesar, førte Nebuzaradan, kapteinen over livvakten, bort fangenskap av jødene, syv hundre og førtifem personer; totalt var det fire tusen seks hundre.

Og det skjedde i det trettisjuende året av fangenskapet til Jehoiachin, kongen av Juda, i den tolvte måneden, på den femogtyvende dagen i måneden, at Evilmerodak, kongen av Babylon, i det første året av sin regjering, løftet opp hodet til Jehoiachin, kongen av Juda, og førte ham ut av fengselet,

Og talte vennlig til ham, og satte hans trone over tronen til kongene som var sammen med ham i Babylon,

Og endret hans fengselsklær: og han spiste alltid brød foran ham alle dagene i sitt liv.

Og for hans kosthold, var det en kontinuerlig kost som ble gitt ham av kongen av Babylon, hver dag en porsjon inntil dagen for hans død, alle dager i hans liv.