På den tiden, sier Herren, skal de ta ut knoklene til Judas konger, og knoklene til hans prinser, og knoklene til prestene, og knoklene til profetene, og knoklene til innbyggerne i Jerusalem, fra gravene deres:

Og de skal spre dem foran solen, månen og hele himmelens hær, som de har elsket, tjent, gått etter, søkt og tilbedt: de skal ikke samles, og de skal ikke begraves; de skal være som avføring på jordens overflate.

Og døden skal velges fremfor livet av alle de som er igjen av denne onde slekten, som er igjen i alle de steder hvor jeg har drevet dem bort, sier Herren over hærer.

Dessuten skal du si til dem: Slik sier Herren; Skal de falle, og ikke reise seg? Skal de vende seg bort, og ikke komme tilbake?

Hvorfor vender dette folk i Jerusalem tilbake i evig frafall? De holder fast på svik, de nekter å vende tilbake.

Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: ingen angret på sin ondskap, de sa: Hva har jeg gjort? Hver enkelt vendte seg til sin egen vei, som hester som kaster seg inn i kampen.

Ja, storken i himmelen kjenner sine faste tider; og turtelduen, tranen og svalene følger tiden for sin ankomst; men mitt folk kjenner ikke Herrens dom.

Hvordan kan dere si: Vi er vise, og Herrens lov er med oss? Se, virkelig har han gjort det forgjeves; pennene til skriftlærerne er uten nytte.

De vise mennene skammer seg, de er forferdet: se, de har forkastet Herrens ord; og hvilken visdom har de da?

Derfor vil jeg gi deres kvinnfolk til andre, og deres jorder til dem som skal arve dem; for hver enkelt, fra den minste til den største, er drivd av begjær; fra profeten til presten handler alle falskt.

For de har behandlet skaden til datteren av mitt folk overfladisk og sagt: Fred, fred; når det ikke er noen fred.

Skammet de seg ikke da de begikk avskyelighet? Nei, de var overhodet ikke skammet; derfor skal de falle blant dem som faller; i tiden for deres besøkelse skal de bli nedkastet, sier Herren.

Jeg skal sannelig fortære dem, sier Herren: det skal ikke være druer på vinstokken, ei fikener på fikentreet, og bladet skal visne; og det som jeg har gitt dem, skal forsvinne fra dem.

Hvorfor sitter vi stille? Samle dere, og la oss dra inn i de befestede byene, og la oss være stille der; for Herren vår Gud har fått oss til å tie, og gitt oss bittert vann å drikke, fordi vi har syndet mot Herren.

Vi så etter fred, men ingenting godt kom; og etter en tid med helse, og se, trøbbel kom!

Hestevrinslingen hans ble hørt fra Dan: hele landet skal skjelve ved lyden av de sterke hestenes vrinsling; for de er kommet og har fortært landet og alt som er i det: byen, og de som bor der.

For se, jeg vil sende slanger, basilisker, blant dere, som ikke kan lokkes; de skal bite dere, sier Herren.

Når jeg ville trøste meg i sorgen, svikter hjertet mitt.

Se stemmen av gråten fra datteren av mitt folk på grunn av dem som bor i et fjernt land: Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge i henne? Hvorfor har de provosert meg til vrede med sine utskårne bilder og merkelige forfengeligheter?

Høsten er forbi, sommeren er over, og vi er ikke frelst.

For smerten til datteren av mitt folk smerter meg; jeg lider; forferdelse har grepet meg.

Er det ingen balsam i Gilead; er det ingen lege der? Hvorfor er da ikke helsen til datteren av mitt folk blitt gjenopprettet?