Åh, at mitt hode var som vann, og mine øyne en kilde av tårer, slik at jeg kunne gråte dag og natt for de drepte blant mitt folks døtre!

Åh, at jeg hadde et herberge for reisende i ødemarken, så jeg kunne forlate mitt folk og dra bort fra dem! For de er alle utro, en samling av svikefulle menn.

De bøyer tungen sin som en bue for løgner; men de er ikke modige i sannheten på jorden; de går fra ondskap til ondskap, og de kjenner meg ikke, sier Herren.

Vokt dere for hverandre, og stol ikke på noen bror; for hver bror vil svike, og hver nabo vil gå med baktale.

De vil bedra sin nabo og tale ikke sannheten; de har lært tungen sin å tale løgner, og de sliter seg ut med urett.

Hjemmet ditt er midt i bedrag; gjennom bedrag nekter de å kjenne meg, sier Herren.

Derfor sier Herren over hærer: Se, jeg vil smelte dem og prøve dem; hva skal jeg gjøre med datteren av mitt folk?

Deres tunge er som en pil som blir skutt ut; den taler bedrag: en taler fredelig til sin nabo med munnen, men i hjertet setter han en felle for ham.

Skal jeg ikke straffe dem for disse ting? sier Herren; skal ikke min sjel bli hevnet på en slik nasjon som denne?

For fjellene vil jeg ta opp til gråt og klage, og for ødemarkens boliger en klagesang, fordi de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; ingen kan høre dyrenes stemmer; både fuglene i himmelen og dyrene er flyktet; de er borte.

Og jeg vil gjøre Jerusalem til haug, og en hule for drager; og jeg vil gjøre byene i Juda til øde, uten innbygger.

Hvem er den vise mannen som kan forstå dette? og hvem er han som Herren har talt til, så han kan erklære det? For hva er det som får et land til å opphøre, og bli brent opp som en ørken, så ingen passerer gjennom det?

Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg satte foran dem, og ikke har adlydt min røst, heller ikke vandret i den;

Men har vandret etter hjertets lyster, og etter Baalim, som deres fedre lærte dem:

Derfor sier Herren over hærer, Israels Gud: Se, jeg vil gi dem, selv dette folket, bitterhet å spise og gi dem gall for å drikke.

Jeg vil også spre dem blant folkeslagene, som hverken de eller deres fedre har kjent; og jeg vil sende et sverd etter dem, til jeg har fortært dem.

Slik sier Herren over hærer: Vurder det, og kall på sørgende kvinner, så de kan komme; og send bud etter kloke kvinner, så de kan komme:

Og la dem skynde seg, og ta opp en klagesang for oss, så våre øyne kan flyte over med tårer, og våre øyelokk kan renne over med vann.

For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er sterkt forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.

Men hør Herrens ord, o kvinner, og la deres ører ta imot ordet fra hans munn, og lær deres døtre å klage, og hver sin nabo å sørge.

For døden kommer gjennom våre vinduer, og er kommet inn i våre palasser, for å kutte av barna fra utsiden, og de unge menn fra gatene.

Tal, Slik sier Herren: Selv likene av menn skal falle som møkk på den åpne marken, og som henkene etter høsten, og ingen skal samle dem.

Slik sier Herren: La ikke den vise mannen rose seg i sin visdom, la ikke den sterke mannen rose seg i sin styrke, la ikke den rike mannen rose seg i sin rikdom:

Men la den som roser seg, rose seg i dette, at han forstår og kjenner meg, at jeg er Herren som øver kjærlighet, rettferd og rettskaffenhet i landet; for i disse ting gleder jeg meg, sier Herren.

Se, dager kommer, sier Herren, da vil jeg straffe alle dem som er omskåret med de uomskårne;

Egypt, og Juda, og Edom, og ammonittene og moabittene, og alle som er i de fjerneste hjørner, som bor i ødemarken; for alle disse nasjoner er uomskårne, og hele Israels hus er uomskåret i sitt hjerte.