Elifas fra Teman svarte og sa:

Skal en vis mann ytre tom kunnskap og fylle sin mage med østens vind?

Skal han resonnere med ubrukelige ord? Eller med taler som ikke fører til noe godt?

Ja, du forkaster frykten og unngår å be til Gud.

For munnen din vitner om din urett, og du velger de mest listige ordene.

Din egen munn fordømmer deg, ikke jeg; dine egne lepper vitner mot deg.

Er du den første mannen som ble født? Eller ble du skapt før fjellene?

Har du hørt Guds hemmelighet? Beholder du visdommen for deg selv?

Hva vet du som vi ikke vet? Hva forstår du som vi ikke har?

Blandt oss er både gråhårede og eldgamle menn eldre enn din far.

Er ikke Guds trøst tilstrekkelig for deg? Har du ikke hemmeligheter?

Hvorfor fører hjertet ditt deg bort? Hva ser øynene dine etter,

at du retter sinnet ditt mot Herren og lar slike ord slippe ut av munnen din?

Hva er mennesket, at det skal være rent? Og den som er født av en kvinne, at han kan være rettferdig?

Se, han setter ikke sin lit til sine hellige; ja, himmelen er ikke ren i hans øyne.

Hvor mye mer avskyelig og uren er mennesket, som drikker urettferdighet som vann?

Jeg vil vise deg; hør på meg, og det jeg har sett vil jeg forklare:

Som vise menn har fortalt fra sine fedre, og ikke skjult det:

Til hvem alene jorden ble gitt, og ingen fremmed går der?

Den onde opplever smerte gjennom hele sitt liv, mens årene er skjult for undertrykkerne.

En fryktelig lyd er i hans ører; i velstand vil ødeleggeren komme over ham.

Han tror ikke at han vil slippe ut av mørket; han venter på sverdet.

Han vandrer omkring på jakt etter brød og sier: 'Hvor er det?' Han vet at dagen for mørket er nær.

Uro og angst vil overmanne ham, som en konge i kamp.

For han strekker ut hånden mot Gud, og hever seg mot Den Allmektige.

Han løper mot ham, rett mot hans nakke, på de tykke delene av skjoldet.

Fordi han skjuler ansiktet sitt med sitt fett og legges lag av fett.

Og han bor i øde byer, i hus som ingen bebor, som er klare til å bli hauger.

Han skal ikke bli rik, ei heller skal hans eiendom vare; han vil ikke forlenge sin velstand på jorden.

Han skal ikke forlate mørket; flammen skal tørke opp hans greiner, og hans ånd skal forsvinne.

La ikke den som er blitt bedratt stole på tomhet; for tomhet skal bli hans belønning.

Det skal skje før hans tid, og hans gren skal ikke blomstre.

Han skal riste av seg sine umodne druer som vinen, og kaste bort sin blomst som oliven.

For hyklersamfunnet skal bli øde, og ild skal fortære husene på grunn av bestikkelser.

De begir seg til å gjøre ondt, og føder tomhet; og magen deres forbereder svindel.