Job svarte og sa,

Hvor lenge vil dere plage sjelen min og knuse meg med ord?

Dere har beskyldt meg ti ganger: dere skammer dere ikke over at dere behandler meg som en fremmed.

Og hvis det virkelig er slik at jeg har syndet, er det kun min egen synd.

Hvis dere virkelig ønsker å heve dere over meg og påpeke min skam,

Vit nå at Gud har omstyrtet meg og har omgitt meg med sitt nett.

Se, jeg roper over urett, men blir ikke hørt; jeg roper høyt, men det er ingen rettferd.

Han har hindret veien min, så jeg ikke kan gå forbi, og han har lagt mørke over stiene mine.

Han har frarøvet meg min ære og tatt kronen fra hodet mitt.

Han har ødelagt meg på alle kanter, og jeg er borte; håpet mitt har han tatt fra meg som et fallet tre.

Han har også tent sin vrede mot meg, og han regner meg for en av sine fiender.

Hans åndelige styrker samles og går mot meg, de leirer seg rundt mitt telt.

Han har holdt mine brødre langt unna meg, og mine kjente har distansert seg fra meg.

Mine slektninger har sviktet meg, og mine nære venner har glemt meg.

De som bor i huset mitt og mine tjenestepiker betrakter meg som en fremmed: jeg er en utlending i deres øyne.

Jeg kalte på min tjener, men han svarte ikke; jeg ba ham med mine ord.

Min pust er ukjent for min kvinne, selv om jeg ber for barna.

Ja, små barn forakter meg; jeg reiste meg, og de snakket mot meg.

Alle mine nære venner avskyr meg, og de jeg elsket har vendt seg mot meg.

Mine ben fester seg til huden og kjøttet, jeg har unnsluppet med skinnet på tennene.

Ha medynk med meg, ha medynk med meg, mine venner; for Guds hånd har rørt ved meg.

Hvorfor forfølger dere meg, som om jeg var Gud, og er ikke fornøyd med min kropp?

Åh, at mine ord ble skrevet! Åh, at de ble trykket i en bok!

At de ble risset inn med en jernpen og bly i fjell for alltid!

For jeg vet at min gjenløser lever, og at han skal stå tilbake på den siste dag på jorden:

Og selv om ormer ødelegger denne kroppen, skal jeg se Gud i mitt kjøtt:

Ham skal jeg se for meg selv, og øynene mine skal se, og ikke en annen; selv om jeg føler meg svinnende.

Men dere skulle si, hvorfor forfølger vi ham? Da roten i saken finnes i meg selv?

Vær redde for sverdet; for vrede fører til straffens sverd, så dere må forstå at det finnes en dom.