Verse 1
Job svarte og sa:
Verse 2
Hør nøye på mitt ord, og la dette være til trøst for dere alle.
Verse 3
La meg få tale; og når jeg har talt, kan dere le av meg.
Verse 4
Er min klage rettet mot mennesker? I så fall, hvorfor skulle ikke ånden min være opprørt?
Verse 5
Se på meg, bli forundret, og hold hånden over munnen.
Verse 6
Når jeg husker, blir jeg redd, og en skjelving griper tak i meg.
Verse 7
Hvorfor lever de urettferdige, blir gamle og er sterke i makt?
Verse 8
Deres barn trives for deres øyne, og deres avkom står foran dem.
Verse 9
Deres hjem er fri for frykt, og Guds straff rammer dem ikke.
Verse 10
Deres okse kalver uten problemer; deres ku føder uten å miste kalven.
Verse 11
De sender sine små ut som en flokk, og barna deres danser.
Verse 12
De tar opp tamburinen og harpen og gleder seg over musikkens klang.
Verse 13
De tilbringer sine dager i velstand, og i et øyeblikk går de ned til graven.
Verse 14
Derfor sier de til Gud: 'Gå bort fra oss; vi vil ikke vite om dine veier.'
Verse 15
Hva er den Allmektige, at vi skulle tjene ham? Hvilken fordel har vi av å be til ham?
Verse 16
Se, deres velstand er ikke i deres hender; de onde råd er langt borte fra meg.
Verse 17
Hvor ofte slukkes de urettferdiges lys! Hvor ofte kommer deres ødeleggelse over dem! Gud utdeler sorger i sin vrede.
Verse 18
De er som halm for vinden, og som kaf som stormen blåser bort.
Verse 19
Gud samler deres urett for deres barn; han gjengjelder dem, og de vil merke det.
Verse 20
Hans øyne skal se hans ødeleggelse, og han skal drikke av den Allmektiges vrede.
Verse 21
For hvilken glede har han i sitt hus etter seg, når livet hans når sin ende?
Verse 22
Kan noen lære Gud kunnskap? Han dømmer de høye.
Verse 23
En dør i sin fulle styrke, i ro og fred.
Verse 24
Hans bryster er fulle av melk, og beina hans er fuktet av benmarg.
Verse 25
Og en annen dør i dyp sjelens bitterhet, og nyter aldri et måltid.
Verse 26
De skal ligge ned samlet i støvet, og ormene skal dekke dem.
Verse 27
Se, jeg vet hva dere tenker, og hvilke urettferdige tanker dere har om meg.
Verse 28
For dere spør: Hvor er prinsens hus? Og hvor er de urettferdiges bolig?
Verse 29
Har ikke du spurt dem som går på veien? Vet du ikke hva som har skjedd med dem?
Verse 30
At de urettferdige venter på ødeleggelsens dag? De skal stilles fram på vredens dag.
Verse 31
Hvem vil erklære hans vei for hans ansikt? Hvem skal gjengjelde ham det han har gjort?
Verse 32
Likevel skal han bli brakt til graven, og forbli i graven.
Verse 33
Jordens kloder skal være søte for ham, og hver mann skal følge etter ham, som det har vært utallige før ham.
Verse 34
Hvordan kan dere da trøste meg uten mening, når svarene deres er fylt med løgn?