Vet du når de ville geitene i fjellet føder? Eller kan du merke når hjorten kalver?

Kan du telle månedsperiodene de fullfører? Eller vet du når de kalver?

De bøyer seg, de føder sine unger, og blir kvitt sin bekymring.

Deres unger er trygge, de vokser opp med korn; de drar langt bort og kommer ikke tilbake.

Hvem har sluppet det ville eselet løs? Eller hvem har løsnet dets bånd?

Som jeg har gjort villmarken til hans hjem, og ødemarken til hans tilhold.

Han ser ned på mengden i byen, og bryr seg ikke om ropene fra lederen.

Fjellene er hans beite, og han ser etter alt som er grønt.

Vil enhjørningen være villig til å tjene deg, eller stå ved din fôringsplass?

Kan du binde enhjørningen med et tau i åkeren? Eller vil han pløye dalene etter deg?

Vil du stole på ham, fordi hans styrke er stor? Eller vil du overlate arbeidet til ham?

Vil du tro at han vil bringe hjem frøene dine og samle dem i låven din?

Ga du de vakre vingene til påfuglene? Eller vinger og fjær til strutsen?

Som legger eggene sine i jorden og varmer dem i støvet,

Og glemmer at foten kan knuse dem, eller at et ville dyr kan ødelegge dem.

Hun er hard mot ungene sine, som om de ikke var hennes egne: hennes slit er forgjeves foruten frykt.

Fordi Gud har fratatt henne visdom, og han har ikke gitt henne forståelse.

Når hun hever seg høyt, ser hun ned på hesten og rytteren.

Har du gitt hesten styrke? Har du dekket hans nakke med torden?

Kan du gjøre ham redd som en gresshoppe? Hans nesebor er skremmende.

Han tramper i dalen og fryder seg over sin styrke; han går for å møte de bevæpnede menn.

Han frarøver frykten og er ikke redd; han vender heller ikke tilbake fra sverdet.

Kvastene klirrer mot ham, det glitrende spydet og skjoldet.

Han sluker jorden med voldsomhet og raseri: han ser ikke på lyden av trompeten.

Han sier blant trompetene, «Ha, ha!»; og han merker kampen langt borte, tordenen fra lederne og ropene.

Flyr hauken etter din visdom, og strekker sine vinger sørover?

Stiger ørnen opp på ditt bud og lager sitt rede høyt?

Hun bor og oppholder seg på klippen, i klippens bratte sider, og i det sterke stedet.

Derfra søker hun byttet, og hennes øyne ser langt unna.

Hennes unger drikker blod: og hvor de drepte er, der er hun.