Det var en mann ved navn Lasarus som var syk, fra Betania, byen til Maria og hennes søster Martha.

Det var denne Maria som salvet Herren med duftolje og tørket føttene hans med håret sitt; broren hennes, Lasarus, var syk.

Derfor sendte søstrene hans bud til ham og sa: Herre, se, han som du elsker, er syk.

Da Jesus hørte dette, sa han: Denne sykdommen fører ikke til døden, men til Guds ære, slik at Guds Sønn kan bli herliggjort gjennom den.

Nå elsket Jesus Martha, hennes søster og Lasarus.

Da han fikk vite at Lasarus var syk, ble han værende to dager lenger på stedet han var.

Deretter sa han til disiplene: La oss dra tilbake til Judea.

Disiplene sa til ham: Mester, jødene har nylig prøvd å steine deg; vil du dra dit igjen?

Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i løpet av dagen? Hvis noen går om dagen, snubler han ikke, fordi han ser lyset i denne verden.

Men hvis en mann vandrer om natten, snubler han, fordi det ikke er noe lys i ham.

Dette sa han; og etter dette sa han til dem: Vår venn Lasarus har sovnet; men jeg går for å vekke ham.

Da sa disiplene hans: Herre, hvis han sover, vil han bli frisk igjen.

Men Jesus snakket om hans død; de trodde imidlertid at han snakket om å ta seg en hvile ved søvn.

Da sa Jesus til dem åpent: Lasarus er død.

Og jeg er glad for deres skyld for at jeg ikke var der; slik at dere kan tro; la oss nå dra til ham.

Da sa Thomas, som ble kalt Didymus, til de andre disiplene: La oss også gå, så vi kan dø sammen med ham.

Da Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget i graven i fire dager.

Betania lå i nærheten av Jerusalem, omtrent femten stadion unna.

Mange av jødene kom til Martha og Maria for å trøste dem over broren deres.

Så snart Martha hørte at Jesus kom, løp hun for å møte ham; men Maria ble igjen i huset.

Da sa Martha til Jesus: Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke broren min være død.

Men jeg vet at selv nå vil Gud gi deg det du ber om.

Jesus sa til henne: Din bror skal stå opp igjen.

Martha sa til ham: Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dagen.

Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet; den som tror på meg, skal leve, selv om han dør.

Og den som lever og tror på meg, skal aldri dø. Tror du dette?

Hun svarte ham: Ja, Herre; jeg tror at du er Kristus, Guds Sønn, som skal komme til verden.

Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort til Maria, søsteren sin, i hemmelighet og sa: Mesteren er her og kaller på deg.

Så snart hun hørte dette, reiste hun seg raskt og kom til ham.

Nå hadde ikke Jesus ennå kommet inn i bygda, men var på det stedet hvor Martha møtte ham.

Jødene som var med henne i huset og trøstet henne, da de så Maria reise seg raskt og gå ut, fulgte etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.

Da Maria kom dit Jesus var, falt hun ned ved føttene hans og sa til ham: Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke broren min vært død.

Da Jesus så henne gråte, og jødene som kom med henne også gråt, ble han dypt berørt i sin ånd.

Og han sa: Hvor har dere lagt ham hen? De sa til ham: Herre, kom og se.

Jesus gråt.

Da sa jødene: Se hvor høyt han elsket ham!

Og noen av dem sa: Kunne ikke denne mannen, som åpnet øynene til de blinde, også ha fått til at selv denne mannen ikke skulle ha dødd?

Jesus, som gjentatte ganger ble dypt berørt, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran inngangen.

Jesus sa: Ta bort steinen. Martha, søsteren til den avdøde, sa til ham: Herre, nå lukter det; for han har vært død i fire dager.

Jesus sa til henne: Sa jeg ikke til deg at hvis du ville tro, skulle du se Guds herlighet?

Så tok de bort steinen fra stedet hvor de døde var lagt. Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: Far, jeg takker deg for at du har hørt meg.

Og jeg vet at du alltid hører meg; men for at de som står omkring skal tro at du har sendt meg, sa jeg det.

Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!

Og han som var død kom ut, bundet hånd og fot med gravklær; ansiktet hans var tildekket med et tørkle. Jesus sa til dem: Løs ham og la ham gå.

Da trodde mange av jødene som kom til Maria, og hadde sett de tingene Jesus gjorde, på ham.

Men noen av dem dro til fariseerne og fortalte dem hva Jesus hadde gjort.

Da samlet de yppersteprestene og fariseerne et råd, og sa: Hva skal vi gjøre? Denne mannen gjør mange mirakler.

Hvis vi lar ham være slik, vil alle tro på ham; og romerne vil komme og ta både vår plass og nasjon.

Og en av dem, som het Kaifas, som var yppersteprest det året, sa til dem: Dere vet ikke noe i det hele tatt,

Og vurderer ikke at det er til nytte for oss at én mann må dø for folket, så hele nasjonen ikke går til grunne.

Og dette sa han ikke av seg selv; men som yppersteprest det året, profeterte han at Jesus skulle dø for denne nasjonen.

Og ikke bare for den nasjonen, men også at han skulle samle Guds barn, som var spredt utover.

Fra den dagen av la de planer for å sette ham til døden.

Derfor vandret ikke Jesus lenger åpent blant jødene, men dro til et sted nær ørkenen, til en by som ble kalt Efraim, hvor han fortsatte med disiplene sine.

Og jødenes påske var nær; mange dro ut av landet opp til Jerusalem før påsken, for å rense seg selv.

Da søkte de etter Jesus og snakket sammen, mens de sto i templet: Hva tror dere, vil han ikke komme til høytiden?

Nå hadde både yppersteprestene og fariseerne gitt beskjed om at dersom noen visste hvor han var, skulle han si fra, så de kunne ta ham.