Den første dagen i uken kom Maria Magdalena tidlig, da det fortsatt var mørkt, til graven, og så at steinen var fjernet fra graven.

Så løp hun, og kom til Simon Peter, og til disippelen som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt bort Herren fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.

Peter gikk derfor ut, og den andre disippelen som kom etter ham, og de kom til graven.

De løp begge sammen; men den andre disippelen sprang forbi Peter og kom først til graven.

Og han bøyde seg ned, og så inn, og så linneklærne; men han gikk ikke inn.

Så kom Simon Peter etter ham, og gikk inn i graven, og så linneklærne ligge,

og servietten som var om hodet hans, lå ikke sammen med linneklærne, men var foldet på et sted for seg selv.

Så gikk også den andre disippelen inn, han som kom først til graven, og han så, og trodde.

For de visste ennå ikke skriften, at han måtte oppstå fra de døde.

Så gikk disiplene igjen hjem.

Men Maria sto utenfor ved graven og gråt; og mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven,

og så to engler i hvitt som satt, den ene ved hodet og den andre ved føttene, der Jesus kropp hadde ligget.

Og de sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sa til dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.

Og da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stående, men hun kjente ikke igjen at det var Jesus.

Jesus sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun, i den tro at han var gartneren, sa til ham: Herre, hvis du har tatt ham bort, fortell meg hvor du har lagt ham, så vil jeg hente ham.

Jesus sa til henne: Maria. Hun snudde seg mot ham, og sa til ham: Rabboni; det betyr Mester.

Jesus sa til henne: Rør meg ikke; for jeg er ennå ikke steget opp til min Far; men gå til mine brødre, og si til dem: Jeg går opp til min Far og deres Far, og til min Gud og deres Gud.

Maria Magdalena kom og fortalte disiplene at hun hadde sett Herren, og at han hadde sagt dette til henne.

Så kom Jesus den samme kvelden, den første dagen i uken, da dørene var stengt der disiplene var samlet av frykt for jødene, og han sto midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.

Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Da ble disiplene glade da de så Herren.

Så sa Jesus til dem igjen: Fred være med dere: som min Far har sendt meg, sender jeg også dere.

Og da han hadde sagt dette, pustet han på dem, og sa til dem: Ta imot Den Hellige Ånd.

Dersom noen synder, tilgir dere dem; og dersom dere holder på noen synder, så er de holdt på.

Men Thomas, en av de tolv, som også ble kalt Didymus, var ikke med dem da Jesus kom.

De andre disiplene sa da til ham: Vi har sett Herren. Men han sa til dem: Med mindre jeg får se naglemerkene i hans hender og legger min finger i naglemerkene, og stikker hånden min inn i hans side, vil jeg ikke tro.

Og etter åtte dager var disiplene igjen samlet innenfor, og Thomas var med dem: så kom Jesus, dørene var stengt, og han stod midt iblant dem, og sa: Fred være med dere.

Så sa han til Thomas: Rekk din finger hit, og se på mine hender; og rekker din hånd hit, og stikk den inn i min side: vær ikke vantro, men troende.

Og Thomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud.

Jesus sa til ham: Thomas, fordi du har sett meg, har du trodd: salige er de som ikke har sett, og likevel har trodd.

Og mange andre tegn gjorde Jesus virkelig i nærvær av sine disipler, som ikke er skrevet i denne boken.

Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Kristus, Guds Sønn; og at troende skal ha liv gjennom hans navn.