Da Herren ble klar over at fariseerne hadde hørt at Jesus gjorde og døpte flere disipler enn Johannes,

Selv om Jesus ikke døpte selv, men hans disipler,

forlot han Judea for å dra tilbake til Galilea.

Og han måtte gå gjennom Samaria.

Så kommer han til en by i Samaria som heter Sykar, nær den grunnen som Jakob ga til sin sønn Josef.

Nå var Jakobs brønn der. Jesus, som var trett av reisen, satt slik ved brønnen; og det var omtrent den sjette time.

Det kom en kvinne fra Samaria for å hente vann: Jesus sier til henne, Gi meg å drikke.

For hans disipler hadde gått inn til byen for å kjøpe mat.

Kvinnen fra Samaria sier til ham, Hvordan kan du, som er jøde, be meg om å drikke, som er en kvinne fra Samaria? For jøder har ingen omgang med samaritanere.

Jesus svarte og sa til henne, Dersom du visste Guds gave, og hvem det er som sier til deg, Gi meg å drikke; da ville du ha bedt ham, og han ville ha gitt deg levende vann.

Kvinnen sa til ham, Herre, du har ingenting å hente med, og brønnen er dyp: hvor får du da det levende vannet fra?

Er du større enn vår far Jakob, som ga oss brønnen, og selv drakk derfra, sammen med sine sønner og sitt fe?

Jesus svarte og sa til henne, Enhver som drikker av dette vannet skal tørste igjen:

Men den som drikker av det vannet som jeg skal gi ham, skal aldri tørste; men vannet som jeg skal gi ham, skal bli i ham en kilde med vann som springer opp til evig liv.

Kvinnen sa til ham, Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke tørster og ikke trenger å komme hit for å hente.

Jesus sa til henne, Gå, kall din mann, og kom hit.

Kvinnen svarte og sa, Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne, Du har rett når du sier at du ikke har noen mann:

For du har hatt fem menn, og han som du nå lever med, er ikke din mann: dette sa du sannferdig.

Kvinnen sier til ham, Herre, jeg ser at du er en profet.

Våre fedre tilbad på dette fjellet, men dere sier at i Jerusalem er stedet hvor vi skal tilbe.

Jesus sa til henne, Kvinne, tro meg, timen kommer når dere hverken skal tilbe på dette fjellet eller i Jerusalem.

Dere tilber det dere ikke vet hva er: vi vet hva vi tilber: for frelsen er av jødene.

Men timen kommer, og nå er, når de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet: for Faderen søker slike som tilber ham.

Gud er ånd: og de som tilber ham, må tilbe ham i ånd og sannhet.

Kvinnen sa til ham, Jeg vet at Messias kommer, som kalles Kristus: når han kommer, skal han fortelle oss alt.

Jesus sa til henne, Jeg som taler til deg, er han.

Og på dette tidspunktet kom hans disipler, og de undret seg over at han snakket med kvinnen; men ingen spurte, Hva søker du? eller, Hvorfor snakker du med henne?

Kvinnen lot da sin vannkrukke stå, og gikk inn i byen, og sa til mennene,

Kom, se en mann som fortalte meg alt jeg har gjort: er ikke dette Kristus?

Så gikk de ut av byen og kom til ham.

Imens ba disiplene ham, Mester, spis.

Men han sa til dem, Jeg har mat å spise som dere ikke vet om.

Derfor sa disiplene til hverandre, Har noen brakt ham noe å spise?

Jesus sa til dem, Min mat er å gjøre viljen til ham som sendte meg, og å fullføre hans verk.

Si ikke dere, Det er ennå fire måneder til høsten? Se, jeg sier dere, løft opp deres øyne og se på markene; for de er allerede hvite til høsting.

Og han som høster, mottar lønn, og samler frukt til evig liv: at både han som sår og han som høster kan glede seg sammen.

Og i dette er ordtaket sant, En sår, og en annen høster.

Jeg sendte dere for å høste det dere ikke har arbeidet med: andre menn har arbeidet, og dere er kommet inn i deres arbeid.

Og mange av samaritanene i den byen trodde på ham på grunn av kvinnens vitnesbyrd, som sa, Han fortalte meg alt jeg har gjort.

Så når samaritanene kom til ham, ba de ham at han ville bli hos dem: og han ble der to dager.

Og mange flere trodde på grunn av hans eget ord;

Og sa til kvinnen, Nå tror vi, ikke bare på grunn av ditt ord: for vi har hørt ham selv, og vet at dette virkelig er Kristus, verdens frelser.

Etter to dager dro han derfra og reiste til Galilea.

For Jesus selv vitnet at en profet ikke har ære i sitt eget land.

Da han kom til Galilea, tok galileerne imot ham, etter å ha sett alt det han gjorde i Jerusalem under høytiden: for de hadde også vært til høytiden.

Så kom Jesus igjen til Kana i Galilea, hvor han gjorde vannet til vin. Og det var en viss edelmann, hvis sønn var syk i Kapernaum.

Da han fikk vite at Jesus hadde kommet fra Judea til Galilea, gikk han til ham og bad ham komme ned for å helbrede sønnen sin; for han var døende.

Da sa Jesus til ham, Med mindre dere ser tegn og under, vil dere ikke tro.

Edelmannen sa til ham, Herre, kom ned før barnet mitt dør.

Jesus sa til ham, Gå din vei; sønnen din lever. Mannen trodde på ordet som Jesus hadde sagt til ham, og han gikk sin vei.

Og mens han nå var på vei ned, møtte hans tjenere ham, og fortalte ham, og sa, Din sønn lever.

Da spurte han dem når sønnen begynte å bli bedre. De svarte ham, I går klokken sju forlot feberen ham.

Da innså faren at det var på samme time som Jesus hadde sagt til ham, Din sønn lever; og han trodde, han og hele sitt hus.

Dette var igjen det andre mirakelet som Jesus gjorde da han kom fra Judea til Galilea.