Verse 1
Etter dette var det en fest for jødene; og Jesus dro opp til Jerusalem.
Verse 2
Nå er det i Jerusalem, ved saueporten, et basseng som på hebraisk kalles Bethesda, og som har fem søyler.
Verse 3
I disse lå en stor mengde personer med nedsatt helse, blinde, lamme, og forkrøpede, som ventet på at vannet skulle bli rørt opp.
Verse 4
For en engel gikk ned i bassenget på en bestemt tid og rørt opp vannet; den som først steg ned i bassenget etter at vannet var rørt opp, ble helbredet fra sin sykdom.
Verse 5
Og det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år.
Verse 6
Da Jesus så ham liggende der, og visste at han hadde vært syk lenge, sa han til ham: Vil du bli frisk?
Verse 7
Den syke mannen svarte ham: Herre, jeg har ingen som kan sette meg i bassenget når vannet blir rørt opp; mens jeg kommer, går en annen ned før meg.
Verse 8
Jesus sa til ham: Reis deg, ta opp sengen din og gå.
Verse 9
Og straks ble mannen helbredet, tok opp sengen sin og gikk: og det var sabbat den dagen.
Verse 10
Derfor sa jødene til mannen som var blitt helbredet: Det er sabbat; det er ikke lovlig for deg å bære sengen din.
Verse 11
Han svarte dem: Han som gjorde meg frisk, sa til meg: Ta opp sengen din og gå.
Verse 12
Da spurte de ham: Hvem er mannen som sa til deg: Ta opp sengen din og gå?
Verse 13
Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var; for Jesus hadde trukket seg tilbake, da det var en stor folkemengde på stedet.
Verse 14
Senere fant Jesus ham i templet og sa til ham: Se, du er blitt helbredet! Synn ikke mer, så ikke noe verre skjer deg.
Verse 15
Mannen dro bort og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
Verse 16
Og derfor forfulgte jødene Jesus og ønsket å drepe ham, fordi han hadde gjort disse tingene på sabbaten.
Verse 17
Men Jesus svarte dem: Min Far arbeider inntil nå, og jeg arbeider.
Verse 18
Derfor søkte jødene enda mer å drepe ham, fordi han ikke bare hadde brutt sabbaten, men også sa at Gud var hans Far, og gjorde seg selv lik Gud.
Verse 19
Da svarte Jesus og sa til dem: Sannlig, sannlig, jeg sier dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre; for det Faderen gjør, dette gjør også Sønnen på samme måte.
Verse 20
For Faderen elsker Sønnen og viser ham alle ting som han selv gjør; og han vil vise ham større verk enn disse, så dere kan undres.
Verse 21
For slik som Faderen reiser de døde og gir dem liv, slik gir også Sønnen liv til hvem han vil.
Verse 22
For Faderen dømmer ingen, men har overgitt all dom til Sønnen.
Verse 23
For at alle mennesker skal hedre Sønnen, slik de hedret Faderen. Den som ikke hedret Sønnen, hedret ikke Faderen som har sendt ham.
Verse 24
Sannlig, sannlig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord, og tror på ham som har sendt meg, har evig liv, og skal ikke komme under dom; men er gått fra død til liv.
Verse 25
Sannlig, sannlig, jeg sier dere: Timen kommer, ja, den er allerede her, når de døde skal høre Guds Søns stemme; og de som hører, skal leve.
Verse 26
For slik som Faderen har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv.
Verse 27
Og han har gitt ham myndighet til også å dømme, fordi han er Menneskesønnen.
Verse 28
Ikke bli overrasket over dette; for timen kommer, da alle som er i gravene skal høre hans stemme.
Verse 29
Og de skal komme ut; de som har gjort godt, til oppstandelse til liv; og de som har gjort dårlig, til oppstandelse til fordømmelse.
Verse 30
Jeg kan av meg selv gjøre ingenting; som jeg hører, dømmer jeg, og min dom er rettferdig; fordi jeg ikke søker min egen vilje, men viljen til Faderen som har sendt meg.
Verse 31
Hvis jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd ikke sant.
Verse 32
Det er en annen som vitner om meg; og jeg vet at det vitnesbyrd han gir om meg er sant.
Verse 33
Dere sendte til Johannes, og han vitnet om sannheten.
Verse 34
Men jeg tar ikke imot vitnesbyrd fra mennesker; men disse tingene sier jeg, for at dere skal bli frelst.
Verse 35
Han var et brennende og strålende lys; og dere var villige til å glede dere over hans lys en tid.
Verse 36
Men jeg har større vitnesbyrd enn det fra Johannes; for de verk som Faderen har gitt meg å fullføre, de samme verk som jeg gjør, vitner om meg, at Faderen har sendt meg.
Verse 37
Og Faderen selv, som har sendt meg, har vitnet om meg. Dere har hverken hørt hans stemme noen gang, eller sett hans skikkelse.
Verse 38
Og dere har ikke hans ord boende i dere; for ham han har sendt, ham tror dere ikke.
Verse 39
Søk skriftene; for i dem mener dere at dere har evig liv; og de er de som vitner om meg.
Verse 40
Og dere vil ikke komme til meg, for at dere kan ha liv.
Verse 41
Jeg tar ikke imot ære fra mennesker.
Verse 42
Men jeg kjenner dere, at dere har ikke Guds kjærlighet i dere.
Verse 43
Jeg er kommet i min Faders navn, og dere tar ikke imot meg; hvis en annen kommer i sitt eget navn, vil dere ta imot ham.
Verse 44
Hvordan kan dere tro, dere som tar imot ære av hverandre, og søker ikke den æren som kommer fra Gud alene?
Verse 45
Tro ikke at jeg vil anklage dere for Faderen; det er en som anklager dere, selv Moses, i hvem dere setter deres håp.
Verse 46
For hadde dere trodd Moses, ville dere også ha trodd meg; for han skrev om meg.
Verse 47
Men hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere tro mine ord?