Jesus gikk til Olivenberget.

Og tidlig om morgenen kom han tilbake til tempelet, og folket samlet seg om ham; han satte seg ned og underviste dem.

Og de lærde og fariseerne førte til ham en kvinne som var tatt i utroskap; de stilte henne midt foran him.

De sa til ham: Lærer, denne kvinnen ble tatt i utroskap i akten.

Moses har i loven pålagt oss å steine slike; men hva sier du?

Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne finne noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev på bakken med fingeren, som om han ikke hørte dem.

Så da de fortsatte å spørre ham, reiste han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.

Og han bøyde seg ned igjen og skrev på bakken.

De som hørte det, ble overbevist av sin egen samvittighet, og gikk ut én etter én, fra de eldste til de yngste; og Jesus ble stående alene igjen med kvinnen som sto foran ham.

Da Jesus hadde reist seg og sett at ingen var der bortsett fra kvinnen, sa han til henne: Kvinne, hvor er anklagerne dine? Har ingen dømt deg?

Hun svarte: Ingen, Herre. Og Jesus sa til henne: Heller ikke jeg fordømmer deg; gå, og synd ikke mer.

Deretter talte Jesus igjen til dem og sa: Jeg er verdens lys; den som følger meg, skal ikke gå i mørket, men skal ha livets lys.

Fariseerne sa derfor til ham: Du vitner om deg selv; det du sier, er ikke sant.

Jesus svarte dem: Selv om jeg vitner om meg selv, er det jeg sier sant; for jeg vet hvor jeg kommer fra, og hvor jeg går; men dere vet ikke hvor jeg kommer fra eller hvor jeg går.

Dere dømmer etter kjødet; jeg dømmer ingen.

Og hvis jeg dømmer, er min dom rettferdig; for jeg er ikke alene, men jeg og Faderen som sendte meg.

Det står også skrevet i deres lov, at vitnesbyrdet fra to mennesker er sant.

Jeg er én som vitner om meg selv, og Faderen som sendte meg vitner om meg.

Da sa de til ham: Hvor er din Far? Jesus svarte: Dere kjenner hverken meg eller min Far; hvis dere hadde kjent meg, ville dere også ha kjent min Far.

Jesus talte disse ordene mens han underviste i tempelet; og ingen la hånd på ham; for hans time var ikke kommet ennå.

Så sa Jesus igjen til dem: Jeg går min vei, og dere vil lete etter meg, men dere vil dø i syndene deres; dit jeg går, kan dere ikke komme.

Da sa jødene: Vil han ta sitt liv? fordi han sier: Dit jeg går, kan dere ikke komme.

Og han sa til dem: Dere er her nedenfra; jeg er ovenfra; dere er av denne verden; jeg er ikke av denne verden.

Jeg sa derfor til dere at dere skal dø i deres synder; for hvis dere ikke tror jeg er den jeg er, skal dere dø i syndene deres.

Da sa de til ham: Hvem er du? Jesus sa til dem: Det er akkurat det jeg har sagt til dere fra begynnelsen.

Jeg har mye å si og bedømme om dere; men han som sendte meg er sann; og jeg taler til verden det jeg har hørt fra ham.

De forstod ikke at han talte til dem om Faderen.

Da sa Jesus til dem: Når dere har løftet opp Menneskesønnen, skal dere vite at jeg er den jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv; men slik Faderen har lært meg, sier jeg dette.

Og han som sendte meg er med meg; Faderen har ikke latt meg være alene; for jeg gjør alltid de ting som behager ham.

Da han talte disse ordene, trodde mange på ham.

Da sa Jesus til jødene som trodde på ham: Hvis dere blir i mitt ord, da er dere virkelig mine disipler.

Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere frie.

De svarte ham: Vi er Abrahams etterkommere, og har aldri vært slaver; hvordan kan du si: Dere skal bli frie?

Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hver den som gjør synd, er syndens tjener.

Og tjeneren blir ikke i huset alltid; men Sønnen blir alltid.

Hvis derfor Sønnen gjør dere frie, da skal dere være virkelig frie.

Jeg vet at dere er Abrahams etterkommere; men dere søker å drepe meg, fordi mitt ord ikke har plass i dere.

Jeg taler det jeg har sett hos min Far; og dere gjør det dere har sett med deres far.

De svarte og sa til ham: Abraham er vår far. Jesus sa til dem: Hvis dere var Abrahams barn, ville dere gjøre Abrahams gjerninger.

Men nå søker dere å drepe meg, en mann som har sagt dere sannheten, som jeg har hørt fra Gud; dette gjorde ikke Abraham.

De svarte og sa til ham: Abraham er vår far. Jesus sa til dem: Hvis dere var Abrahams barn, ville dere gjøre Abrahams gjerninger.

Jesus sa til dem: Hvis Gud var deres Far, ville dere elske meg; for jeg kom fra Gud og kom hit; jeg kom ikke av meg selv, men han sendte meg.

Hvorfor forstår dere ikke mine ord? Fordi dere ikke kan høre mine ord.

Dere er av deres far, djevelen, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han var en morder fra begynnelsen, og ble ikke i sannheten, fordi det ikke er sannhet i ham. Når han taler en løgn, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner, og faren til løgnen.

Og fordi jeg sier dere sannheten, tror dere meg ikke.

Hvem av dere overbeviser meg om synd? Og hvis jeg sier sannheten, hvorfor tror dere ikke på meg?

Den som er av Gud, hører Guds ord; dere hører dem ikke, fordi dere ikke er av Gud.

Da svarte jødene og sa til ham: Si vi ikke rett når vi sier at du er samaritaner og har en demon?

Jesus svarte: Jeg har ikke en demon; men jeg ærer min Far, og dere vanærer meg.

Og jeg søker ikke min egen ære; det er én som søker og dømmer.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis noen holder mitt ord, skal han aldri se døden.

Da sa jødene til ham: Nå vet vi at du har en demon. Abraham er død, og profetene; og du sier: Hvis noen holder mitt ord, skal han aldri smake døden.

Er du større enn vår far Abraham, som er død? og profetene er døde; hvem gjør du deg selv til?

Jesus svarte: Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting; det er min Far som ærer meg, han som dere sier er deres Gud.

Likevel har dere ikke kjent ham; men jeg kjenner ham. Og hvis jeg sier at jeg ikke kjenner ham, ville jeg være en løgner som dere; men jeg kjenner ham og holder hans ord.

Deres far Abraham gledet seg over å se min dag; han så det og ble glad.

Da sa jødene til ham: Du er ikke ennå femti år, og har du sett Abraham?

Jesus svarte: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.

Da tok de opp steiner for å kaste på ham; men Jesus skjulte seg og gikk ut av tempelet, og passerte gjennom folkemengden.