Og mens Jesus gikk forbi, så han en mann som hadde vært blind helt fra fødselen.

Hans disipler spurte ham: Mester, hvem syndet, denne mannen eller hans foreldre, siden han ble født blind?

Jesus svarte: Verken har denne mannen eller hans foreldre syndet, men dette har skjedd for at Guds gjerninger skal bli åpenbart i ham.

Jeg må gjøre Guds gjerninger mens det er dag; natten kommer, da ingen kan arbeide.

Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.

Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden og laget leire av spyttet, og smurte leiren på øynene til den blinde mannen.

Og han sa til ham: Gå, vask deg i Siloadammen (som betyr 'Utsendt'). Han gikk derfor av sted, vasket seg og kom tilbake med synet.

Naboene og de som tidligere hadde sett ham som blind, sa: Er ikke dette ham som satt og tigget?

Noen sa: Dette er ham; andre sa: Nei, han ligner på ham; men han svarte: Jeg er ham.

Derfor sa de til ham: Hvordan ble øynene dine åpnet?

Han svarte: En mann som heter Jesus laget leire, smurte den på øynene mine og sa til meg: Gå til Siloadammen og vask deg! Jeg gikk, vasket meg, og fikk synet.

Da sa de til ham: Hvor er han? Han svarte: Jeg vet ikke.

De førte ham til fariseerne, han som før hadde vært blind.

Det var sabbat da Jesus laget leire og åpnet øynene hans.

Da spurte fariseerne ham igjen hvordan han hadde fått synet. Han sa til dem: Han la leire på øynene mine, jeg vasket meg, og nå ser jeg.

Noen av fariseerne sa derfor: Denne mannen er ikke fra Gud fordi han bryter sabbaten. Andre sa: Hvordan kan en synder gjøre slike mirakler? Og det ble splittelse blant dem.

De sa til den blinde mannen igjen: Hva sier du om ham som har åpnet øynene dine? Han svarte: Han er en profet.

Men jødene trodde ikke på ham, at han hadde vært blind og fått synet, før de kalte inn foreldrene til han som hadde fått synet.

Og de spurte dem: Er dette deres sønn som dere sier ble født blind? Hvordan kan han nå se?

Hans foreldre svarte dem og sa: Vi vet at dette er vår sønn, og at han ble født blind.

Men hvordan han nå ser, vet vi ikke; eller hvem som har åpnet øynene hans, vet vi ikke. Han er gammel nok; spør ham selv; han kan svare for seg.

Disse ordene sa foreldrene hans, fordi de fryktet jødene; for jødene hadde allerede blitt enige om at om noen bekjente at han var Messias, skulle han utstøtes fra synagogen.

Derfor sa foreldrene: Han er gammel nok; spør ham.

Så kalte de inn mannen som hadde vært blind, og sa til ham: Gi Gud æren; vi vet at denne mannen er en synder.

Han svarte: Om han er en synder eller ei, vet jeg ikke; én ting vet jeg: Jeg var blind, men nå ser jeg.

Da sa de til ham igjen: Hva gjorde han med deg? Hvordan åpnet han øynene dine?

Han svarte dem: Jeg har allerede fortalt dere det, og dere hørte ikke; hvorfor vil dere høre det igjen? Vil dere også bli hans disipler?

Da hånet de ham og sa: Du er hans disippel, men vi er Moses' disipler.

Vi vet at Gud talte til Moses; men når det gjelder denne mannen, vet vi ikke hvor han er fra.

Mannen svarte og sa til dem: Her er det en merkelig ting, at dere ikke vet hvor han er fra, og likevel har han åpnet mine øyne.

Nå vet vi at Gud ikke hører syndere; men hvis noen tilber Gud og gjør hans vilje, ham hører han.

Fra verdens skapelse har det ikke vært hørt at noen åpnet øynene på en som var født blind.

Hvis ikke denne mannen var fra Gud, kunne han ikke gjort noe.

De svarte og sa til ham: Du er født i synder, og lærer du oss? Og de kastet ham ut.

Jesus hørte at de hadde kastet ham ut; og da han fant ham, sa han til ham: Tror du på Guds Sønn?

Han svarte og sa: Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?

Og Jesus sa til ham: Du har sett ham, og det er han som taler med deg.

Og han sa: Herre, jeg tror. Og han tilbad ham.

Og Jesus sa: Til dom er jeg kommet til denne verden, for at de som ikke ser, skal se; og de som ser, skal bli blinde.

Og noen av fariseerne som var med ham, hørte disse ordene og sa til ham: Er vi også blinde?

Jesus sa til dem: Hvis dere var blinde, ville dere ikke ha noen synd; men nå sier dere: Vi ser; derfor består deres synd.