Jona i fiskens mage

1

Da bad Jonah Herren, sin Gud, fra fisken.

2

Og han sa: Jeg ropte til Herren i nød, og han hørte meg; ut fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min stemme.

Jona roper til Herren

3

For du kastet meg i dypet av havet; bølgene gikk over meg.

4

Da sa jeg: Jeg er drevet bort fra deg; men jeg vil igjen se mot ditt hellige tempel.

Jonas desperasjon og håp

5

Vannene omga meg, helt til sjelen; dybden lukket seg rundt meg, tang pakket seg om hodet mitt.

6

Jeg gikk ned til fjellenes bunner; jorden stengte seg rundt meg; men du har reddet livet mitt fra fortapelse, o Herre, min Gud.

7

Da min sjel ble svak, kom jeg i hu Herren; og min bønn nådde opp til deg, til ditt hellige tempel.

Jonas refleksjon om nåde og avguder

8

De som følger tomme løfter, forlater sin egen miskunn.

9

Men jeg vil ofre til deg med takksigelse; jeg vil oppfylle det jeg lovet. Frelse kommer fra Herren.

Jona blir reddet

10

Og Herren talte til fisken, og den spydde ut Jonah på land.